vegas6

Yatzy og Vegas – årets beste norske kinofilmer?

vegas6

I Sverige har man aldri fryktet alvoret. Kanskje er det arven fra Bergman som spøker rundt i filmkorridorene, men den ironiske, kjølige distansen man ofte finner i norsk film er langt mindre til stede på andre siden av grensen, og dette merkes spesielt i ungdomsfilmen. Denne sjangeren formidler ofte gjenkjennelig tematikk, og har derfor en unik mulighet til å berøre sitt publikum – noe svenskene åpenbart har skjønt. Lukas Moodyssons mesterverk Fucking Åmål vil selvfølgelig alltid være en referanse og en målestokk det er vanskelig, ja nær sagt umulig, å hevde seg med. Men svenskene har like fullt maktet å ha et slags skandinavisk monopol på sjangeren i ettertid, og især de seneste årene, med emosjonelt rammende, velspilte og viktige filmer som Hip Hip Hora!, Fjorten Suger, Si at du elsker meg og ikke minst årets hjerteskjærende I taket lyser stjärnorna (som jeg krysser armer og bein for at får norsk kinodistribusjon).

På nittitallet leverte Torun Lian og Berit Nesheim norske filmer som tok ungdom på alvor, som ikke bagatelliserte gleden, smerten og forvirringen ved å være tenåring. De senere årene har vi derimot mistet grepet, og vært synlig redde for å servere ungdommen litt godt gammeldags alvor. Et hederlig forsøk som eksempelvis Bare Bea fniset seg bort, og Ungdommens råskap var fordomsfull og ofte direkte latterliggjørende. Faktisk er den mest av alt en rekke sketsjer der ungdom ufrivillig driter seg ut, og Margreth Olins mål med å vise klasserommet som ”FN i miniatyr” virker mest av alt utrolig merkelig og nokså kjølig. Langt bedre var Hanne Myrens nydelige Jenter, som behandlet dokumentarobjektene med stor respekt, slik at de utmerket kunne representere gjenkjennelige typer. På mange måter tilbød Myrens film det jeg lenge hadde savnet i den norske ungdomsfilmen, og jeg håpet at denne varmen og nærheten kunne snike seg inn på fiksjonsfilmarenaen, fremfor ironisk distanse.

vegas4

Da er det gledelig at det som for meg er årets to beste norske kinofilmer faktisk tilhører ungdomsfilmsjangeren, og besitter nettopp disse egenskapene. Katja Eyde Jacobsens Yatzy ble dessverre oversett av både kritikere og publikum da den hadde kinopremiere tidlig i år – trolig grunnet dens svært misvisende promotering. Plakatene lovet en glanset og kul tenåringsskildring, av typen som ikke appellerer til et voksent publikum, og som ungdommen selv sannsynligvis finner flau og utroverdig. Trist, ettersom filmen er alt annet enn dét; Yatzy ligger nærme Gus Van Sants poetiske bildestrømmer, og forteller en usedvanlig sår historie om en gutt som savner tilhørighet og omsorg. Formmessig er den noe av det mest vellykket eksperimentelle jeg har sett i norsk film, og fraværet av forklarende dialog gjør den befriende stemningsmettet. Den klønete fosterhjemsgutten Daggis innestengte aggresjon ble legitimert gjennom en beundringsverdig innsikt i unge menneskers ofte manglende språk, og filmen oppleves nesten fysisk; den sier mye gjennom å vise nyanser, og skaper sympati uten å være sentimental.

Vegas1

Fosterbarn-tematikken finner man også i ukens premiereklare Vegas, og selv om Gunnar Vikene ikke våger like på et stilistisk plan, tør han i enda større grad å ta ungdommene han skildrer på alvor. Den hyperaktive jenta Marianne besitter -- i motsetning til Daggi -- en verbalitet som er farlig nærme å gjøre henne usympatisk, men i løpet av filmen fanger han øyeblikk som avslører det livredde barnet bak det tøffe ytret. Hun er den jenta man husker fra ungdomsskolen som spyttet ut kraftsalver, slo de som provoserte henne og vanskeliggjorde sosiale situasjoner, men som egentlig, dypest sett mente godt. Rammet inn av to vel så gode guttekarakterer, som på hver sin måte er valgt bort fra sine hjem og lengter etter kjærlighet, er Vikenes film en utstrakt hånd til de utstøtte, som aldri er redd for å tøye den emosjonelle strikken langt. Selv satt jeg med blanke øyne under flere av filmens scener, og jeg ble oppriktig overrasket over hvor samfunnskritisk den tør å være. Den viser med staut tydelighet at mange barn lever med å være i veien i de voksnes verden, og at fellesskapene de danner seg i mellom når de velger å melde seg ut fra samfunnet som avviser dem, kan være rystende vakkert.

vegas8

På mange måter viderefører Marianne-karakteren arven fra Torun Lians sterke jenteskikkelser, og det er derfor ingen overraskelse at hun står oppført som medvirkende manusforfatter. Og selv om hun er på grensen til å bli for typeaktig i filmens ellers svært sobre og realistiske univers, makter filmdebutant Karoline Stemre å gi henne viktige nyanser som gjør at man ender med å trykke den skakkjørte jenta til sitt bryst.

Dessverre har Vegas fått samme type promotering som Yatzy, og plakatene vekker uhyggelige assosiasjoner til Switch fremfor den emosjonelle råheten i eksempelvis Erik Poppes filmer, som den unektelig slekter langt mer på. Altså ser det ut til at ungdomsfilmen har snappet opp noe av direktheten og samfunnskritikken jeg ofte må speide langt etter i det øvrige norske filmlandskapet, og jeg håper at Katja Eyde Jacobsen og Gunnar Vikene vil fortsette å jobbe med en sjanger jeg skulle ønske at både publikum og kritikere i større grad innså viktigheten av.

I et forholdsvis svakt norsk filmår er det i alle fall gledelig at ungdommen igjen tas på alvor!

Skriv ut artikkelen Skriv ut artikkelen 3 kommentarer

  1. Bendik Taraldsen sier:

    Det er ganske underlig at Yatzy trekkes frem i denne sammenheng som en vellykket film for selv om man kan kalle den mye så er ikke vellykket et stempel den fortjener. Trolig er det også langt mer enn missforstått markedsføring som sendte den ut på publikumsørkenen. For å koke det hele ned så handler ikke filmen om noe som helst og det lille som faktisk skjer blir banalt forløst ved at hovedpersonen sparker i stykker noen møbler. Før det roter han stort sett rundt i sitt eget hode hvor et spøkelse fra fortiden til stadighet oppsøker ham… Hva gjør han med det? Svært lite…

    Hovedproblemet med hele fortellingen er at den slutter der den strengt talt burde begynt.

    Håndverksmessig er filmen godt gjennomført, men den hever seg ikke langt over det norske filmspråket som fremdeles befinner seg på et kreativt og innovativt bunnivå. På det beste dreier våre alliertes kameraarbeid seg om amerikanske fortellerstruktur så langt tilbake som til 40 tallet. Sånn sett er Yatzy i det minst et lite blaff i riktig retning… Selv om det mangler essensiell handling og et premiss!

    Ungdommens Råskap er i mine øyne en av de bedre norske dokumentarfilmene de siste årene. Likegyldig om man putter den i ungdomsjangeren eller ikke.

    Olin observerer en rekke unge mennesker som utfolder seg på godt og vondt foran kamera. Noen ganger er de dumme, andre ganger reflekterte, enkelte ganger kyniske, men allikevel har de mye varme for seg selv og andre.

    Dette ser jeg ikke på samme måte i Hanne Myrens, Jenter som i mine øyne fremstår som langt med kalkulert og ikke minst tabloid. Det fokuseres mye på sensasjonsmateriale og dimensjonene uteblir. Jentene er fryktelig slemme med hverandre, de herjer, sladrer og drikker seg kanakas. Utover det bringer ikke filmen så veldig mye med seg…

  2. Ole Rodberg sier:

    Jeg har nylig sett begge filmene.
    Yatzy er en film om en yngre gutt med personlighetsforstyrrelser. Det filmatiske og det fiksjonelle basereres på en så måte som i en kortfilm. Det er lite fremgang, og det skjer ikke på handling vs. handling, men 1-2-3 osv. Vi, som publikum blir ikke overrasket en eneste gang, og blir en ‘titter’. Jeg synes derimot skuespillet er veldig bra, og er positiv over at de velger en norsk bygd som ‘mål’. Jeg tror ikke det handler så mye om Bergman. For hans spørsmål konsentrerte seg om spørsmål langt utenfor disse rekkevidder, om en kalkulerer med det filmatiske og tematiske. Vegas derimot er en film som har mer å tilby filmatisk. Den er kjapp med en innvolverende historie… Jeg er dritfull og skal fortsette å skrive nzår jeg er mer edruelig.

  3. Even Benestad sier:

    Vegas er en av de mest undervurderte norske filmene på lenge!

Din kommentar

Du kan bruke følgende koder:
<a href="http://montages.no">lenke</a>
<b>fet skrift</b>
<i>kursiv</i>
<blockquote>sitat</blockquote>