Kortklipt vil fra nå av finne sin identitet som ukentlig spalte her på Montages, så hyppigheten økes. Dette betyr at færre lesverdige linker forsvinner i mengden, og at bittelitt mer nattesøvn går bort. Det er med glede jeg i dag kan peke til fem ytterst lesverdige, filmrelaterte saker – selv om flere av dem i denne utgaven har et sørgmodig tilsnitt av ting som tar slutt. Men ikke den første:
1. Vi begynner med et lite politisk innspill til våre hjemlige forhold: I dag ble det avholdt et møte om Kulturløftet 2 og filmbransjen på Cafeteatret i Oslo, der en fraksjon kalt Dokumentaristene fremla for kulturminister Trond Giske sine ønsker og krav om styrking av norsk dokumentarfilmbransje. Godt timet til dette publiserte to norske produsenter innlegget Giskes gylne mulighet i Bergens tidende, der de argumenterer godt for hvorfor dokumentarfilm er en viktigere gren enn det fordelingen av støttemidlene gir uttrykk for.
[«Dokumentarfilmen samler flere millioner seere hver uke, og når ut til over 100 millioner seere internasjonalt hvert år. Den oppfyller kriteriene for hele NFIs støtteordning for film: Vi får samtidshistorier på norsk og vi får se hva som rører seg sentralt som i distriktene. Dokumentarfilmen er på mange måter Norge i det velkjente nøtteskallet. Dokumentarene underholder, avslører, overrasker, vekker harme, informerer, poengterer og griper seeren. «]
*****
2. Dress the Set With Tears: It’s a Wrap er en artikkel av Brooks Barnes fra The New York Times, som fortelles oss om konkursen til den legendariske filmrekvisitt-butikken 20th Century Props i Los Angeles. Butikkens særegne eier Harvey Schwartz profileres i en sak som belyser melankolien i det altomfattende farvel som tas til en rekke fysiske elementer som til nå i filmhistorien har vært en uangripelig del av Hollywoods mange filmsett. But, no more…
[«Mr. Schwartz is a bit quirky himself. Trained as an aerospace engineer, he decided to go into the furniture business in the early 1970s, opening a small store near Beverly Hills and CBS Television City, a cluster of studios that is now home to shows like “American Idol.” He developed a fondness for rattan (“Among other reasons, it was furniture I could lift by myself,” he said) and became an expert. He was an author of a 1999 book titled “Rattan Furniture: Tropical Comfort Throughout the House.” He favors his shirts unbuttoned to about midchest and has a habit of hanging his reading glasses there. “I’m a little bit bananas, I know,” he said.«]
*****
3. Kanskje ikke direkte filmrelatert, men inspirerende uansett i vår «tidsalder av tilgjengelighet». Den etter min mening fantastiske amerikanske artisten Sufjan Stevens gjennomførte i fjor et interessant eksperiment. Han tilbød ut alle rettighetene til én av sine sanger i en konkurranse, der vinneren ble teaterregissøren Alec Duffy fra Brooklyn i New York. Men da alle trodde Duffy skulle legge ut låta på nett for allmenn nytelse, gjorde han det helt motsatte – som Wall Street Journal forteller om i denne fascinerende artikkelen. Duffy bestemte at låten kun skulle kunne lyttes til i hans egen leilighet. Hva om noen gjorde dette med en film?
[«Fans come from near and far, taking subways or timing flights to New York City to attend listening sessions. They walk through a corridor strewn with strollers to get to his corner apartment in Brooklyn’s Prospect Heights. Since January, when he started the sessions, Mr. Duffy says about 60 people have come to his place to hear the tune, called «The Lonely Man of Winter.» He doesn’t charge them to hear it.«]
*****
4. Så til den aller tristeste nyheten denne uken: Kodak slutter å produsere filmtypen Kodachrome. Saken fra Associated Press er trykket i The New York Times, der melankolien er til å ta og føle på fra første setning: «Sorry, Paul Simon. Kodak is taking Kodachrome away.» Historikken til denne banebrytende filmtypen kan leses hos Wikipedia. Den digitale tidsalder gir og tar – vi vinker farvel til fargerike fotografier trykket på papir.
[«Unlike any other color film, Kodachrome, introduced 74 years ago, is purely black and white when exposed. The three primary colors that mix to form the spectrum are added in three development steps rather than built into its layers. Because of the complexity, only Dwayne’s Photo, in Parsons, Kan., still processes Kodachrome film. The lab has agreed to continue through 2010, Kodak said.«]
*****
5. Denne ukens videotips er en filmanmeldelse, fra Mark Kermode i BBC. Så enkelt og briljant kan det gjøres, og det kan jeg si som til og med likte filmen han «går løs på»: