«Begrepet» er en spalte der vi enkelt forklarer opprinnelsen og betydningen av et begrep knyttet til filmens verden.

Dybdeskarphet (depth of field) er det området som i en film som oppleves for oss som skarpt. Filmen påvirkes på forskjellige måter av dybdeskarpheten, og tradisjonelt knyttes høy dybdeskarphet opp mot realisme og dokumentarfilmen siden dette likner på hvordan vi opplever den virkelige verden. Alt som er nært og langt unna kameraets linse blir avbildet skarpt og gir dermed en høy detaljrikdom i bildet. Lav dybdeskarphet knyttes som regel opp mot mer kunstneriske filmer siden dette gjør at kun en liten del av bildet fra nært til lang unna er skarpt. Det menneskelige øyet trekkes i tillegg mot det som er skarpest i et bilde, og dette kan filmskapere utnytte for å trekke vår oppmerksomhet mot det de ønsker.

Eksemplet under er hentet fra Citizen Kane og viser hvordan høy dybdeskarphet gjør at bildet blir mest mulig detaljert. Dette krever god kontroll på bakgrunn og de forskjellige lagene et bilde utgjør. For mye rot og støy i bakgrunnen trekker vekk fra filmens handling som, i dette tilfellet, foregår i forgrunnen.

I motsetning til Citizen Kanes dybdeskarphet har jeg valgt ut et klipp fra 21 Grams. Her ser vi hvordan bakgrunnen som oftest gjøres uskarp slik at man får ro til å studere skuespillernes ansikter. En høy detaljrikdom her ville kanskje ha ødelagt for filmfortellingen siden bakgrunnen ville konkurrert med forgrunnen. Resultatet blir en mer intim og personlig følelse mellom oss som tilskuere og karakterene i filmen.