1. Avatar: The Way of Water (Cameron)
2. Memoria (Weerasethakul)
3. Ambulance (Bay) / Top Gun: Maverick (Kosinski)
4. Blonde (Dominik)
5. De humani corporis fabrica (Paravel/Castaing-Taylor)
6. Drive My Car / Wheel of Fortune and Fantasy (Hamaguchi)
7. Kimi (Soderbergh)
8. Red Rocket (Baker)
9. Vortex (Noé)
10. Titina (Næss)
11. Herr Bachmann und seine Klasse (Speth)
12. En vakker morgen / Bergman Island (Hansen-Løve)
13. Parallelle mødre (Almodóvar)
14. Gangubai Kathiawadi (Banshali)
15. Playground (Wandel)
16. RRR (Rajamouli)
17. Showing Up (Reichardt)
18. Tori et Lokita (Dardenne-brødrene)
19. Hvor er Anne Frank (Folman)
20. Crimes of the Future (Cronenberg)
Hederlige omtaler: Benedetta (Verhoeven), Mi pais imaginario (Guzmán), All Quiet on the Western Front (Berger), Bones and All (Guadagnino), Elvis (Luhrmann), Close (Dhont), Descendant (Brown), The Batman (Reeves), The Fallout (Park), Do Revenge (Robinson), Holy Spider (Abbasi).
*
Hva var den største kinoopplevelsen du hadde i 2022?
Det var selvfølgelig en storslått opplevelse på hver av kinovisningene av årets beste film, Avatar: The Way of Water, men her vil jeg trekke frem to uforglemmelige øyeblikk fra Cannes-festivalen i 2022: Den i overkant autentiske inn-i-kroppen-opplevelsen som De humani corporis fabrica byr på — uten sammenligning årets fremste «aldri sett noe lignende på kino før»-erfaring — og premieren på Mia Hansen-Løves dypt gripende familiedrama En vakker morgen, der jeg ble sittende på raden rett foran regissøren og hovedrolleinnehaver Léa Seydoux.
Kan du nevne et særskilt filmøyeblikk som risset seg inn fra året som gikk? Et enkeltbilde, en lyd, en stemning?
Det veldig spesifikke drønnet av en lyd som Tilda Swintons rollefigur hjemsøkes av i Memoria, og hvordan Apichatpong Weerasethakul – ved å invitere til meditativ deltagelse for publikum også – lar denne lyden ramme oss like sterkt i kinosalen (eventuelt også vekke oss fra en drøm, som vi kan velge å oppleve parallelt med filmen).
Hvis du må velge én rolleprestasjon fra 2022, hvilken vil du trekke frem?
Ana de Armas som Norma Jean/Marilyn Monroe i Blonde.
Hva tenker du er det mest innovative som skjedde i filmkulturen i 2022?
Det som kanskje vil ha størst ringvirkninger på den estetiske utviklingen av kunstuttrykket film befinner seg kanskje et sted mellom James Camerons mo-cap-innovasjoner til Avatar: The Way of Water og KI-utvikling av apper og koder som kan by på video-, lyd- og bildemanipulasjoner vi bare tidligere har tenkt på som dystopiske konsepter om deep fake og deep state, som kan bli den endelig spikeren i kista på den naive troen på et bildes indeksikale kraft – at vi nå én gang for alle må slå fast at vi ikke kan stole på hva vi ser i et bilde.
Kan du løfte frem et bra element fra en film du mislikte?
Hele den pustberøvende long take-sekvensen som åpner Romain Gavras‘ ellers så ensidige film Athena.
Hvilken av fjorårets filmer hadde best fashion?
Gangubai Kathiawadi. (Fantastisk indisk film, se den på Netflix.)
Hvilket soundtrack fra 2022 har du lyttet mest til?
Her skal jeg erkjenne at comebacket til *NSyncs hit «Bye Bye Bye» (2000) – etter at låta ble re-udødeliggjort i Red Rocket – kanskje er det egentlige svaret, men hvis vi holder oss til originalmusikk nykomponert til en film som hadde kinopremiere i 2022, vil jeg benytte anledningen til å trekke frem at Lorne Balfes musikk til Ambulance ikke har fått nok kred, og at jeg stadig lytter til albumet og blir slått hvor unødvendig bra det er.
Hva var den beste “gamle” filmen du så for første gang i 2022?
2022 ble et stort år for meg i hjemmekinoen; jeg fikk gjort noen harde, gode prioriteringer hva angår å se verker av filmhistorisk betydning og ikke minst tette hull hos regissører jeg har ønsket bedre innsikt i. Samtidig er det egentlig ikke så vanskelig å svare: på to helt ulike tidspunkt i løpet av året, og ikke i sammenheng med hverandre, så jeg omsider de to japanske klassikerne High & Low (1963, Kurosawa) og Kvinnen i sanden (1964, Teshigahara), og begge er komplette mesterverk og rett og slett blant de beste filmene ever made.
Hvilken film gleder du deg mest til å se i 2023?
Helt til den omsider blir mulig å se – i en eller annen form – gleder jeg meg mest til å se Abdellatif Kechiches Mektoub: Intermezzo, og siden det hypotetisk sett kan skje i 2023, må den få stå her.
*