I kommentaren nedenfor deler John-Kristian Dalseth sine betraktninger rundt NRKs direktesending av Amandaprisen 2021. Dalseth har jobbet for filmfestivalen og Cinemateket i Tromsø i ti år og artikkelen er en lengre versjon av et innlegg Dalseth delte på sin Facebook-side lørdag kveld.
*
Amandaprisen 2021: Landets viktigste filmpris, Amanda, ble delt ut i Haugesund lørdag 21. august, og NRK sendte Amanda-showet direkte på NRK2. Eller rettere sagt, rundt halvparten av utdelingen ble sendt direkte på TV. I år som i fjor valgte nemlig statskanalen å sette over til et studio i Oslo jevnt og trutt, hvor en programleder med gjester synset om løst og fast, samtidig som flere av prisene ble delt ut på scenen i Haugesund. Dette er et valg som spenner ben på Amandaprisen og dens brede filmkulturelle forankring.
Det er ikke uvanlig at prisutdelinger som sendes direkte på TV korter ned på sendetiden ved å dele ut en håndfull av sine priser i forkant av selve showet, for så å vise de i et slags oppsamlingsheat midtveis eller på tampen av sendingen. Men det er ikke dette som var problemet da Amandaprisen gikk av stabelen på NRK2 lørdag kveld.
I sin sending valgte NRK heller å fokusere på kommentarer og prat i studio – helt bevisst – enn å faktisk vise store deler av prisene som filmarbeidere ble hedret med under selve prisutdelingen. TV-sendingen var med andre ord ikke noe kortere enn selve utdelingen i sin helhet, men isteden stykket opp av NRKs omprioriteringer. For eksempel: i stedet for å vise hvem som vant prisen for beste klipp gjorde de heller et intervju i studio med skuespiller Henrik Mestad, som fortalte om hvor gøy det var å kjøre buss i Børning 3.
Eller i stedet for å vise hvem som vant fillekategorien for beste foto, intervjuet de heller regissør Cecilie Mosli i studio, som stilte opp for å fortelle hva en regissør gjør, samt vise noen stillbilder (ikke en trailer, ikke et filmklipp – stillbilder) fra den kommende norske nyinnspillingen av Tre nøtter til Askepott.
Jeg har naturligvis ingenting imot verken Mestad eller Mosli (tvert imot så har jeg faktisk veldig stor sans for begge) eller de andre som deltok i NRKs studiopanel, og de er kun sporty som stiller opp i sendingen og har selvfølgelig ingenting å gjøre med de redaksjonelle valgene NRK tar.
Det var også enkelte gode innslag tilknyttet studioinnholdet, som bidragene fra NRKs ledende filmkritiker Birger Vestmo, som etter noen utvalgte priser var delt ut kom med en kjapp forklaring på hvorfor vinneren vant. Disse innslagene var dog åpenbart forhåndsinnspilte og alle med varighet på under minuttet (sedvanlig effektivt formidlet fra Vestmo) og kunne ved enkle grep funnet en plass i sendingen uten at NRK hadde trengt å kutte ned på direktesendingen fra scenen i Haugesund.
Blant de andre kategoriene som måtte nøye seg med å bli skylt ut med badevannet var prisene for beste visuelle effekter, produksjonsdesign/scenografi, originalmusikk, lyddesign m.fl. Du vet, de mindre viktige tingene i en filmproduksjon. Dette skjedde heller ikke engang på en særlig smakfull eller sømløs måte. Da det var på tide for hovedsendingen å returnere til scenen i Haugesund var det for eksempel enkelte ganger nødvendig å drøye litt mer i studio, fordi vinnerne av disse ubetydelige prisene tydeligvis tok seg litt for lang tid med å takke kolleger og støttespillere på sin store kveld. Resultatet ble da at seerne kom tilbake til utdelingen i tide til å se ryggen på vinnere (som man ikke visste hvem var) forlate scenen, og senere akkurat rekke å høre annonsøren i salen si «Til å dele ut neste pris…» før man ble sendt tilbake til studio i Oslo hvor vi heller fikk høre hva programleder og gjester syntes om forrige prisvinner.
Nå skal det sies at noen av disse vinnerne fra utelatte kategorier ble vist i en montasje på tampen av sendingen på NRK2 (riktignok i korte blaff, med særdeles avkortede takketaler, og igjen bare et utvalg kategorier/vinnere) og at prisutdelingen ble vist i sin helhet på NRK.no. Det siste er faktisk på grensen til komisk, ettersom dette alternativet ikke på noe som helst tidspunkt ble nevnt i hovedsendingen på NRK2 og ei heller var annonsert på nettsiden på forhånd. Undertegnede fikk det heller ikke med seg før ved en tilfeldighet, og da først når utdelingen var så godt som over. Det var kanskje utenkelig for NRK at noen publikummere faktisk ville foretrekke å se det de var kommet for å se – utdelingen av Amanda-prisene – i stedet for en rekke trivielle innslag fra studio.
Ingenting av dette er krise. Selvfølgelig ikke. Det er bare så forbaska synd og klønete, og faktisk også litt trist. NRK er landets hovedkanal, som flere ganger har mottatt kritikk for sin mangel på seriøs dekning av kultur. Lørdagskveldens sending ble dessverre nok et eksempel på det. I Amandaprisens reglement står det at «Filmprisen Amanda er innstiftet for å øke kvaliteten på og fremme interessen for norske kinofilmer og kortfilmer.» (NB: Utdelingen av prisen for beste kortfilm ble for øvrig heller ikke funnet verdig for hovedsendingen).
Men hvordan skal NRK øke kvaliteten og fremme interessen for norsk film når de, gjennom avkortet TV-sending og klasseskille mellom kategoriene, tydeligvis ikke engang selv mener alle skaperne bak filmene er gode eller interessante nok til at Amanda-anerkjennelsen deres er verdig til å bli vist?