Lives topp 20, 2018

Dette er en del av Årets beste filmer – topplister for 2018

Hopp rett til

Neste:  Mads’ topp 20, 2018»

Luca Guadagnino er ikke mer beskjeden enn at han griper til den vestlige kulturhistorien i oppmalingen av romansen som utspiller seg mellom to unge menn i 1980-tallets Italia. Når den amerikanske studenten Oliver innlosjeres i hjemmet til en arkeologiprofessor over en sommer, oppstår det følelser mellom ham og familiens sønn, Elio. De lyse sommerdagenes bedagelige arbeid med å transkribere musikk, lese bøker og studere antikke skulpturer, veves inn i og speiler den spirende fascinasjonen mellom de to: Følelser som i sin tid ble skrevet i noter eller hugget i stein, og som utallige år senere kan klinge fra en radio eller dukke opp intakt på havets bunn.

Kritikere av Call Me by Your Name har anklaget den for å være for estetiserende, eller for å gi et for idylliserende bilde av historien og omgivelsene den utspiller seg i. Men dette er en film som skildrer følelser, sanseinntrykk og stemninger, og Guadagninos nesten impresjonistiske måte å male dem fram på, gjør at detaljene føles virkelige: sollyset som drypper flekkvis mellom løvverket og blinker på vannoverflatene, pianomusikken som strømmer ut i hagen gjennom åpne vinduer, språkene som sømløst glir rundt hverandre ved middagsbordet.

Den genierklærte, men angstfulle moteskaperen Reynolds Woodcock går inn i kjærlighetsrelasjoner med samme besluttsomhet som han bringer til tegnebordet, og med det kjølige og beregnende blikket til en mann som skaper verden rundt seg etter sine preferanser. I sin nye muse, Alma – ung, vakker, med en nedtont, men merkbar tysk aksent som antyder hvorfor hun later til å ha ankommet etterkrigstidens England fra et vakuum – ser han et blankt ark. Men det er en skjør balanse mellom å elske og eie noen, og store og små hemmeligheter ligger skjult under bildesømmen: velsignelser sydd inn i faldene, en mor som går igjen, en skjult ingrediens i omeletten. Phantom Threads univers er fullt av delikate gjenstander, luksuriøse stoffer og utsøkte snitt, og er tonsatt av Jonny Greenwoods vakre og elegante orkestralmusikk.

Travis Bickle spøker bak Ethan Hawkes fremstilling av den tristøyde pastoren Ernst Toller. Sorgen over å ha mistet sønnen til krig og sin egen helse til sykdom, har satt sår på sjelen hans og bragt med seg en spirende alkoholisme, men for en troende mann er det fortsatt mye som står på spill. Etter et møte med en ung klimaaktivist som vil abortere sitt ufødte barn heller enn å bringe det inn i en dødsdømt verden, åpner det seg et eksistensielt tomrom for Toller som eroderer bort alt han tidligere har trodd på. Med First Reformed har Paul Schrader laget en Taxi Driver for en ny tid. En glefsende indignert fortelling om tro, håp og ekstremisme – framstilt i vakre, asketiske bilder – som spør seg: Er det noen som er beredt til å ofre seg for skaperverket?

Hvordan fortoner tenårene seg for generasjonen som fikk Snapchat da de gikk på barneskolen og vokste opp med slim-ASMR på YouTube? I mangel på venner i den virkelige verden, ser tretten år gamle Kayla livet spille seg ut gjennom en knust mobilskjerm – og det hun ser burde være gjenkjennelig for alle som har vært ung: ekspanderende barnekropper, sosiale hierarki, dypt uvitende voksne. I dagens kaleidoskopiske speilsal av influencere og sosiale medier kaster Kayla seg ut i arbeidet med å finne seg selv, en nesten umulig oppgave, kan det virke som. Takket være hovedrolleinnehaver Elsie Fishers fininnstilte komisk timing og emosjonelle dybde, trer Kayla likevel fram for oss som en stotrende, måpende, og fullstendig ekte person i det som må være årets beste ungdomsfilm.

Like ved motorveien som tar håpefulle turister til Walt Disney World i Florida, bor Moonee med sin arbeidsledige mor på Magic Castle, et motell som ved første øyekast er langt fra så eventyrlig som navnet skulle tilsi. Det er sommer og Moonee er seks år, og til tross for at hun og vennene lever på grensen til fattigdom, finner hun magi i de tilskitnede pastellomgivelsene, de skjulte mulighetene som befinner seg bak rekkene med lukkede dører, og den generelle mangelen på tilsyn fra voksne. Midt i all dysfunksjonen tegner regissør Sean Baker opp persongalleriet sitt med kjærlig hånd, noe som gjør The Florida Project til en særdeles sjarmerende og gripende film om barndom, vanskelige oppvekstvilkår og brutte fortryllelser.

Ingrediensene i Hereditary er kjente: store, avsidesliggende trehus, ustabile mødre, okkultisme, uhyggelige barn. Likevel klarer Ari Aster kunststykket å vri på konvensjonene i en slik grad at resultatet blir noe helt annet enn man først forventet. Det som viser seg bak skrekkfilmtropene, er en historie om traumer, sorg og dysfunksjonelle familierelasjoner, om hvordan man kan fjerne seg fra miljøet man vokste opp i, og likevel være fullstendig overlatt til sin genetiske skjebne. Toni Collette vrenger en fryktinngytende rolleprestasjon ut av seg som en kvinne filleristet av sorg, som i seg selv gjør Hereditary til en dypt minneverdig og uhyggelig filmopplevelse.

07Matangi/Maya/M.I.A.

matangi-maya-m-i-a
Storbritannia, 2018

M.I.A.s unike evne til å koble seg på samtiden gjennom skarpe låttekster og et helhetlig, uanstrengt kunstnerisk uttrykk, har vært tydelig siden gjennombruddet med Arular i 2004. Derfor har det vært lett gjennomskuelig, om enn provoserende, når tidligere samarbeidspartnere på samme tid har avfeid hennes politiske relevans og tatt æren for å ha oppdaget og skapt henne. Dokumentaren Matangi/Maya/M.I.A. sitt prosjekt er aldri å tilbakevise påstander som disse, men den gjør det likevel i sin skildring av hvordan engelskfødte Matangi, datter av Tamiltigrenes grunnlegger, med kamera i hånd og et ønske om å nå ut, finner sin stemme som kunstner og aktivist. Resultatet er en overraskende og rik dokumentar om livet og kunsten som går hånd i hånd, som lever opp til hovedpersonens oppfatning om at den som blir gitt en mikrofon, må bruke øyeblikket til å si noe.

Når Frederick Wiseman beveger seg blant bokreolene og datasalene på The New York Public Library, passer han på å ikke lage en lyd – en metode de observerende dokumentarfilmene hans er kjent for. Likevel er biblioteket slik han portretterer det ikke et sted for stille kontemplasjon eller ensom fordypning, men en myldrende møteplass og et forum for storbyens mange og uensartede innbyggere. Enten de jobber der eller benytter seg av tilbudene, enten de er storheter på en scene eller barn som får leksehjelp, kaster Ex Libris et interessert, kjærlig og tålmodig blikk på institusjonen og menneskene som benytter seg av den.

09High Life

high-life
Frankrike, Storbritannia, USA, 2018

Mer enn et halvt århundre etter at mennesket satte fot på månen, tar et barn sine første skritt i rommet. I Claire Denis‘ første engelskspråklige film befinner en gruppe kriminelle seg i et romfartøy som suser stille forbi skrot og himmellegemer på vei ut av galaksen, som ufrivillige deltakere i et forskningsprosjekt. Med tydelige nikk til Kubrick og Tarkovskij, og et stjernelag bestående av Robert Pattinson, André 3000, Juliette Binoche, og den islandske kunstneren Olafur Eliasson, senker High Life seg ned i et mystisk univers av infertile kropper og svarte hull, der tiden går annerledes og primalinstinktet om å sette barn til verden, selv når verden ikke lenger er en realitet, fremdeles lever.

10Savnet

savnet
Russland, 2017

Med Leviathan (2014) viste Andrej Zvjagintsev at noe var råttent i staten Russland, og med sin nye film feller han nok en gang en nådeløs dom over et kjærlighetsløst samfunn. Men i motsetning til i sin forrige film, er ikke uhyret i Savnet noen strandet bibelsk hval, men et tohodet, giftspyttende foreldremonster. I den bitre skilsmisseprosessen paret befinner seg i, maner de sin tolv år gamle sønn Alyosha ut av leiligheten de bor i og, skal det snart vise seg, resten av filmen. Vakuumet han etterlater seg, kler filmen i en uhyggelig, udefinerbar mystikk, understreket i hypnotiske scener av letemannskaper som i stillhet tråler det dystre vinterlandskapet.

*

11. Lady Bird (Gerwig)
12. Team Hurricane (Berg)
13. Minding the Gap (Liu)
14. The Work (McLeary, Aldous)
15. You Were Never Really There (Ramsay)
16. I, Tonya (Gillespie)
17. Under the Silver Lake (Mitchell)
18. Annihilation (Garland)
19. Grensen (Abbasi)
20. Leave No Trace (Granik)

Dette er en del av Årets beste filmer – topplister for 2018

Hopp rett til

Neste:  Mads’ topp 20, 2018»

Skriv ut artikkelen Skriv ut artikkelen Din kommentar

Du kan bruke følgende koder:
<a href="https://montages.no">lenke</a>
<b>fet skrift</b>
<i>kursiv</i>
<blockquote>sitat</blockquote>