Med unntak av en diskusjon omkring friheten i historiske adaptasjoner, har Kon-Tiki fått svært gode anmeldelser i den norske dagspressen, både for sitt visuelt uttrykk og sin eventyrlystne fortelleglede. Det få imidlertid har påpekt, er det viktige musikalske bidraget. Vi vil bøte på noe av det, og tok oss derfor en samale med komponist Johan Söderqvist.

Söderqvist har de siste årene vokst til å bli en av Sverige og Skandinavias mest etterspurte filmkomponister. I tillegg har han nytt stor anerkjennelse i utlandet, særlig for musikken til Tomas Alfredsons vakre epos Låt den rätte komma inn (2008). Han har vært Susanne Biers faste samarbeidspartner helt siden hennes første spillefilm Freud flyttar hemifrån… (1991), og neste år kommer deres tiende prosjekt sammen – den amerikansk-produserte Serena med Jennifer Lawrence og Bradley Cooper i hovedrollene. I Norge har han skrevet musikken til filmer som De usynlige (2008), Limbo (2010) og Kongen av Bastøy (2010). Og nå altså Kon-Tiki.

Personlig har jeg fulgt ham med årvåkne ører i flere år. Den særegne instrumenteringen, den gjennomborende melankolien, de nennsomme melodiene – han klarer liksom aldri å tråkke helt feil. Kon-Tiki føyer seg egentlig bare inn i rekken av slike emosjonelt ladede partiturer. Morgenen etter den stjernespekkede premierefesten i Operaen, satte jeg meg ned med Söderqvist for en halvtimes uformell samtale om bl.a. Bier-samarbeidet, Låt den rätte komma inn, de norske filmene og selvsagt en del aspekter knyttet til Kon-Tiki, deriblant utfordringene i å erstatte en annen komponist. Visste du for eksempel at det gjennomgående fløytetemaet er fremført på en konkylie?

God lytting!