Berlinale’10: I år arrangeres filmfestivalen i Berlin for 60. gang (11.-21. februar), og verdens nest viktigste filmfestival bør anvende jubileet til å reetablere sin posisjon. Svakheter i både programmering og profilering har de siste par årene gitt Berlinalen et alvorlig skudd for baugen.
Festivalens størrelse og tiltrekningskraft er kanskje den samme, men den kulturelle nedslagskraften i filmbransjen har blitt mindre. Når tenkte du sist at filmen du så var oppdaget på Berlinalen? Det er særlig hovedkonkurransen som har blitt svekket, men norsk film når sjelden opp der likevel (sist var med Hans Petter Molands The Beautiful Country). En reinstallering av prestisje og tyngde i konkurransen kan kun oppnås av et knallsterkt program, noe som blir vanskeligere å vanskeligere i konkurranse med stadig sterkere nabofestivaler. Så Berlinalens store styrke ligger i sideprogrammene.
I fjor deltok blant annet vår egen Nord i Panorama, med stor suksess. Mange mener dette sideprogrammet er Berlinalens egentlige hovedprogram, hvor oppdagelser av vital ny film gjøres hvert eneste år. Festivalens velbevarte arena for film utenom mainstream opprettholdes i Forum, mens programmet hvor bredden kanskje er størst er Generation, som lenge har vært ledende i verden for fremvisning av barne- og ungdomsfilm.
I dag offentliggjorde festivalen filmene til dette programmet, og til vår store glede var hele tre norske filmer tatt ut. Barnefilm fra Norden har lenge hatt en høy stjerne ute i Europa, men representasjonen i år med to norske langfilmer og én kortfilm er uvanlig bra. Det er Bestevenner av Christian Lo og Knerten av Åsleik Engmark som deltar i langfilmkonkurransen, mens Anita Killis kritikerroste animasjonsfilm Sinna mann deltar i kortfilmkonkurransen. (NFI har mer info om disse i sin pressemelding.) Førstnevnte film har fått den mer særegne tittelen Rafiki i sin internasjonale lansering (Best Friends hadde kanskje ikke gjort seg i jungelen av filmplakater på Potsdamer Platz?). På fjorårets Berlinale vant Anne Sewitskys herlige kortfilm Oh My God (se den her) to priser i kortfilmprogrammet der Sinna mann deltar.
For noen dager siden slapp Berlinalen også de første titlene til det ovennevnte Panorama-programmet, men der har foreløpig ingen norske titler funnet plass. Man kunne tenke seg at kanskje Terje Ragnes’ En helt vanlig dag på jobben burde ha en mulighet, dersom filmen har fått til sin humoristiske skildring av Se og hør-journalist-hovedpersonens hverdag. Uansett, titlene Berlinalen har tatt ut indikerer at Panorama i år blir tungt på film fra Asia og Midt-Østen. En rekke titler fra Japan, Sør-Kora, India og Kina er representert, inkludert filmer fra både Israel, Marokko og Tyrkia. Den tyrkiske filmen heter Kosmos og er regissert av Reha Erdem, en filmskaper som tidligere har imponert meg med komedien Korkuyorum Anne (2004) og særlig den nydelige oppvekstskildringen Beş Vakit («Times and Winds», 2006). Det er ikke usannsynlig at Panorama nå har plukket opp Erdem på sitt mest modne i karrieren, selv om traileren til Kosmos viser det som kan virke som en oppstykket, forvirrende film med tøft lydbilde og mange slaktede dyr:
Flere offentliggjøringer av utvalgte filmer til programmene fra Berlinalen er ventet i ukene som kommer, og stor spenning knytter seg naturligvis til hovedkonkurransen. Men før den tid skal det arrangeres tre viktige filmfestivaler: Sundance i USA, og Tromsø– og Gøteborg internasjonale filmfestival her i Norden. Festivalåret 2010 er altså i ferd med å sparkes i gang, med nye filmoppdagelser i horisonten.