«Bestevenner»/«Rafiki» (2009, Lo)

Berlinale’10: I år arrangeres filmfestivalen i Berlin for 60. gang (11.-21. februar), og verdens nest viktigste filmfestival bør anvende jubileet til å reetablere sin posisjon. Svakheter i både programmering og profilering har de siste par årene gitt Berlinalen et alvorlig skudd for baugen.

Festivalens størrelse og tiltrekningskraft er kanskje den samme, men den kulturelle nedslagskraften i filmbransjen har blitt mindre. Når tenkte du sist at filmen du så var oppdaget på Berlinalen? Det er særlig hovedkonkurransen ^[1] som har blitt svekket, men norsk film når sjelden opp der likevel (sist var med Hans Petter Molands The Beautiful Country ^[2]). En reinstallering av prestisje og tyngde i konkurransen kan kun oppnås av et knallsterkt program, noe som blir vanskeligere å vanskeligere i konkurranse med stadig sterkere nabofestivaler. Så Berlinalens store styrke ligger i sideprogrammene.

I fjor deltok blant annet vår egen Nord i Panorama ^[3], med stor suksess. Mange mener dette sideprogrammet er Berlinalens egentlige hovedprogram, hvor oppdagelser av vital ny film gjøres hvert eneste år. Festivalens velbevarte arena for film utenom mainstream opprettholdes i Forum ^[4], mens programmet hvor bredden kanskje er størst er Generation ^[5], som lenge har vært ledende i verden for fremvisning av barne- og ungdomsfilm.

I dag offentliggjorde festivalen filmene ^[6] til dette programmet, og til vår store glede var hele tre norske filmer tatt ut. Barnefilm fra Norden har lenge hatt en høy stjerne ute i Europa, men representasjonen i år med to norske langfilmer og én kortfilm er uvanlig bra. Det er Bestevenner ^[7] av Christian Lo og Knerten ^[8] av Åsleik Engmark som deltar i langfilmkonkurransen, mens Anita Killis kritikerroste animasjonsfilm Sinna mann ^[9] deltar i kortfilmkonkurransen. (NFI har mer info ^[10] om disse i sin pressemelding.) Førstnevnte film har fått den mer særegne tittelen Rafiki i sin internasjonale lansering (Best Friends hadde kanskje ikke gjort seg i jungelen av filmplakater på Potsdamer Platz?). På fjorårets Berlinale vant Anne Sewitskys herlige kortfilm Oh My God (se den her ^[11]) to priser i kortfilmprogrammet der Sinna mann deltar.

«Sinna mann» (2009, Killi)

For noen dager siden slapp Berlinalen også de første titlene ^[12] til det ovennevnte Panorama-programmet, men der har foreløpig ingen norske titler funnet plass. Man kunne tenke seg at kanskje Terje Ragnes’ En helt vanlig dag på jobben ^[13] burde ha en mulighet, dersom filmen har fått til sin humoristiske skildring av Se og hør-journalist-hovedpersonens hverdag. Uansett, titlene Berlinalen har tatt ut indikerer at Panorama i år blir tungt på film fra Asia og Midt-Østen. En rekke titler fra Japan, Sør-Kora, India og Kina er representert, inkludert filmer fra både Israel, Marokko og Tyrkia. Den tyrkiske filmen heter Kosmos og er regissert av Reha Erdem ^[14], en filmskaper som tidligere har imponert meg med komedien Korkuyorum Anne (2004) og særlig den nydelige oppvekstskildringen Beş Vakit ^[15] («Times and Winds», 2006). Det er ikke usannsynlig at Panorama nå har plukket opp Erdem på sitt mest modne i karrieren, selv om traileren til Kosmos viser det som kan virke som en oppstykket, forvirrende film med tøft lydbilde og mange slaktede dyr:

Flere offentliggjøringer av utvalgte filmer til programmene fra Berlinalen er ventet i ukene som kommer, og stor spenning knytter seg naturligvis til hovedkonkurransen. Men før den tid skal det arrangeres tre viktige filmfestivaler: Sundance ^[16] i USA, og Tromsø ^[17]– og Gøteborg ^[18] internasjonale filmfestival her i Norden. Festivalåret 2010 er altså i ferd med å sparkes i gang, med nye filmoppdagelser i horisonten.