Pixars filmer er alltid forbundet med mye hype, rett og slett fordi animasjonsfabrikken etterhvert har posisjonert seg som filmens kanskje største kvalitetsprodukt. Ok, så mislikte jeg personlig Biler og synes Oppdrag Nemo var småkjip, men få er enige med meg, og de resterende filmene ser jeg på som mesterverk av en annen dimensjon. Fjorårets Wall E var rett og slett en for historiebøkene, mens Ratatouille kanskje er den mest følelsesmessig tilfredstillende filmopplevelsen jeg har hatt siden jeg ble voksen.

Og i år kommer Up. Trailerne gir et noe difust bilde av hva dette egentlig handler om, men som alltid med Pixar vet vi at det endelige resultatet vi bli noe langt mer enn det vi ellers får servert i animasjonssjangeren fra Hollywood. Tidligere i år gikk ryktene om at filmen hadde en veldig mørk historie, noe som ble bekreftet da filmens åpningssekvens ble spoilet. I sum har det gjort at jeg er mer forventningsfull enn noensinne til en Pixar-film, og etter å ha lest Harry Knowles borte hos Aint It Cool News sin anmeldelse, er jeg helt oppe i stratosfæren. Han referer klassikere som King Kong og It’s a Wonderful Life, RKO-produksjoner som Citizen Kane med mer som tydelige referansepunkter i filmen, noe som alene gjør at jeg forstår at Up er så mye mer enn det jeg trodde. Her er et utdrag fra anmeldelsen:

Not so dark as to warp children – but definitely it turns into a film where life is risked and lost and it is tense as hell. Spoiling the last act of the film would be a crime. Mainly because it unfolds so beautifully, so perfectly that it just makes you cheer. There really seems like there’s nothing left unexplored – and I can’t believe just how good it all comes together.