Christian Petzolds nye film Phoenix har offisiell verdenspremiere i Toronto om noen uker, etterfulgt av sin tyske premiere i september. Etter en tidlig pressevisning av filmen i Tyskland har flere anmeldelser allerede blitt publisert, og Fandor har oversatt deler av tilbakemeldingene for ikke-tysktalende og nysgjerrige Petzold-tilhengere.
Phoenix finner sted i 1945, med Nina Hoss i hovedrollen, som en overlevende fra en konsentrasjonsleir som ankommer et Berlin i ruiner. Hoss’ uttrykksfulle ansikt er delvis deformert i anledning rollen, men det hindrer tydeligvis ikke kritikerne i å hylle hennes innsats sammenlignet med tidligere bragder. Bianka Piringer hos Spielfilm.de:
This emotional tension gives the film a unique, artificial suspense…. The absurd masquerade opens a wide range of possible choices for Nina Hoss, who, once again, is outstanding. None of the rest of the cast approaches her level of her haunting, nuanced performance.
*
Piringer skriver også at «the figures here seem to be wandering across a stage as if in a dream. This impressively reflects that moment of emptiness, both historical and personal, an awakening to the rubble of one’s own life». Dette høres umiskjennelig petzoldsk ut, og inntrykket styrkes av et doppelgänger-tema, som Till Kadritzke mener gir et anerkjennende nikk til Vertigo. Manuset er skrevet av nylig avdøde Harun Farocki. Kadritzke skriver også følgende om filmens referansepunkter:
Her [Hoss’] penetrating eyes and the way cinematographer Hans Fromm frames her, she doesn’t so much remind us of the Trümmerfrau in A Woman in Berlin as she pulls Phoenix into the ghostly universe of Christian Petzold.
Petzolds flotte, forrige film Barbara gikk nokså godt på norske kinoer — la oss håpe også Phoenix blir plukket opp av en norsk distributør med tid og stunder.