#FemaleFilmmakerFriday: Claire Denis’ L’intrus (2004)

I 2018 ønsker vi å utvide vårt fokus på filmer av kvinnelige regissører, og inspirert av emneknaggen #FemaleFilmmakerFriday vil disse komme på fredager. Presentasjonene vil ligne Flashback-spalten slik den fremstod tidligere, men basere seg på frysbilder i stedet for videoklipp.

*

«Cinematographer Agnés Godard ensures that almost every image [in L’intrus] leaves a retinal imprint, even more so the less explicable ones: a heart palpitating in the snow, a sunbathing Louis spooning with his dogs, an infant in a sling beaming up at his father, rainbow streamers billowing off a newly christened ship, two men in knee-deep water hoisting a mattress ashore, a cloth-covered coffin on a forklift. In a shot that lasts nearly two minutes (and feels longer), we see the immense ocean from a bobbing ship deck.

The finale, as orgasmic as Beau Travail‘s Eurodisco exclamation, is a delirious blur of motion, Dalle and her huskies sledding into the snowy wilds. This mysterious object may be Denis’s most gorgeous film (which is saying something), but more than that, it’s a fearless filmmaker’s boldest experiment yet, a direct line from her unconscious to yours.»

Dennis Lim, The Village Voice

*

Regissør og manusforfatter Claire Denis (foto: Wikipedia Commons).

Filmen er tilgjengelig på DVD.

*

Skriv ut artikkelen Skriv ut artikkelen 4 kommentarer

  1. Tonny Albrigtsen sier:

    Denis er ikke bare en fremragende filmskaper: hun lager også genuint kreative narrativ som ofte ender opp med å sprenge ut nytt terreng. Jeg tror den første filmen jeg så av henne var 35 Shots på Cinemateket i Oslo, der hun var innom en snartur etter å ha vært gjest på TIFF, og både filmen og dama var en opplevelse. Å begynne med å se denne er dog neppe en god ide. I likhet med Trouble Every Day, representerer den en ganske misvisende inngang til filmografien hennes fordi den er såpass abstrakt.

    Også litt skeptisk til selve konseptet. Denne mengden bilder sluker nysgjerrigheten min, og å kjøre et kvinnetema virker litt søkt hvis det begrenser seg til regissøren. Fint at dere begynner med Denis, men hvor nå? Breillat? Akerman? Varda? Wertmuller? Riefenstahl?

    Poenget er at det fort blir litt tynt med såpass begrensede rammer (grunnen til det er en annen diskusjon), og å isolere menn fra å delta når filmene deres har et utpreget feministisk perspektiv vitner om en ganske banal forståelse av kjønnspolitikk. Selvfølgelig kan man strekke på kvalitet, men da er det kanskje like greit å forandre litt på det som for meg virker ganske konstruert.

    • Hei Tonny, ja – Claire Denis’ filmografi er rik, og interessant å sette tennene i. Nesten alle hennes filmer vil nok være like mye en inngang som et nysgjerrighetsskapende spørsmålstegn, men nettopp dét er jo en av kvalitetene – virket som du fikk en topp start med 35 SHOTS.

      Denne spalten er et overskuddsbasert initiativ – en anledning til å åpne opp noen ekstra vinduer inn til filmer av kvinnelige regissører vi selv har sansen for. Mange tror det er få kvinnelige filmskapere, men dette medfører ikke riktighet – det er et hav der ute, og vi gleder oss til å trekke frem mange eksempler. Du vil sikkert også raskt påminnes om navn bortenfor dine fem europeiske forslag.

      Hvis du ikke liker frysbilde-presentasjonen, er det nok best å la være å følge med videre. Bildene avslører riktignok ikke mer enn en vanlig trailer (i våre øyne er det mer appetittvekkende med bilder, kanskje fordi vi er så glade i bildebaserte filmbøker).

  2. Tonny Albrigtsen sier:

    Hei, og takk for svar! Problemet for meg er ikke at bildene avslører for mye, men at kvaliteten drukner i mengden. Jeg har tidligere merket en fokus på subtile forandringer i komposisjon og lyssetting hos dere, og at det for meg ikke fungerer spesielt bra er greit nok. Noen ganger kan det bli ren nonsens, men nok om det.

    Det er heller ikke slik at jeg bare liker europeisk film. Om man skal studere film bilde for bilde kreves dog mye særpreg, og for meg mangler både mye av Hollywood og amerikansk indie det.

    Uansett ser jeg fram til å bli overrasket. Ser mindre film enn tidligere, så det kan godt hende at jeg er litt akterutseilt her. Og Selv om jeg ikke er overbevist over Reichardt, Coppola eller Champion, har de jo høy status hos enkelte.

  3. Andreas sier:

    En av mine favoritter fra dette årtusenet! Men skjønner ikke fokuset på kvinnelige regissører. Om jeg var kvinnelig regissør eller kvinne ville jeg oppfattet det som en smule nedlatende tror jeg. Claire Denis er først og fremst en av vår tids store regissører, ikke kvinnelige regissører bare (selv om hun har laget en del dårlig også).

Din kommentar

Du kan bruke følgende koder:
<a href="http://montages.no">lenke</a>
<b>fet skrift</b>
<i>kursiv</i>
<blockquote>sitat</blockquote>