1. Challengers (Guadagnino)
2. Dune: Part Two (Villeneuve)
3. The Sweet East (Price Williams)
4. Anora (Baker)
5. The Substance (Fargeat)
6. Ljósbrot (Rúnarsson)
7. Megalopolis (F. Ford Coppola)
8. Conclave (Berger)
9. Love Lies Bleeding (Glass)
10. The Peasants (DK Welchman, H. Welchman)

Hva var den største kinoopplevelsen du hadde i 2024? 

The Substance. 

Kan du nevne et særskilt filmøyeblikk som risset seg inn fra året som gikk? Et bilde, en lyd, en stemning? 

Jeg vil aldri glemme den merkelige atmosfæren Francis Ford Coppola klarte å skape i Megalopolis, og jeg tror ikke jeg vil oppleve noe lignende igjen. 

Hvis du må velge én rolleprestasjon fra 2024, hvilken vil du trekke frem?

Elín Hall var virkelig fantastisk i Ljósbrot. En åpenbaring. 

Hva tenker du er det mest nyskapende som skjedde i filmkulturen i 2024? 

Et veldig godt år for norsk kinofilm, med Haugeruds trilogi, Armand, Elskling og Ibelin. Generelt kjente jeg på et håp for filmens fremtid, takket være et comeback for den introspektive indiefilmen – kanskje en motreaksjon til de store blockbusterne vi fikk i fjor, eller bare et resultat av alle streikene. 

Kan du løfte frem et bra element fra en film du ellers mislikte? 

Sterben-soundtracket kombinerer på fint vis ambient elektronika med klassiske innslag. Likte ikke filmen noe særlig ellers. 

Hvilken av fjorårets filmer hadde best fashion? 

The Sweet East! Autentiske stiluttrykk fra forskjellige subkulturer.

Hvilket soundtrack fra 2024 har du lyttet mest til?

Challengers, et fullstendig magnetisk, elektronisk soundtrack, perfekt tilpasset filmens intense rytme. 

Hva var den beste “gamle” filmen du så for første gang i 2024?

Kvinnen i sanden (1964, Teshigahara). 

Hvilken film gleder du deg mest til å se i 2025? 

Guillermo del Toros Frankenstein.

*