1. Challengers (Guadagnino)
2. The Room Next Door (Almodóvar)
3. May December (Haynes)
4. The Sweet East (Price Williams)
5. Hjortestien (Hamaguchi)
6. The Substance (Fargeat)
7. Anora (Baker)
8. Pot-au-feu – Veien til hjertet (Tran)
9. Rød himmel (Petzold)
10. Dune: Part Two (Villeneuve)

*

Hva var den største kinoopplevelsen du hadde i 2024?

Béla Tarrs hypnotiske, gjørmete, sure og seige Sátántangó (1994) på Cinemateket (i august). Jacques Rivettes drømmende, lekne Paris-epos Out 1 (1971), også på Cinemateket (i mars). I det hele tatt verk som innbyr til fortapelse.

Kan du nevne et særskilt filmøyeblikk som risset seg inn fra året som gikk? Et bilde, en lyd, en stemning?

Lettheten, rytmen og tempoet i Luca Guadagninos Challengers.

Hvis du må velge én rolleprestasjon fra 2024, hvilken vil du trekke frem?

May December er blant de filmene jeg føler at jeg må se på nytt – forventingene var skyhøye i forkant, og etterpå var jeg bittelitt skuffet. Men det sitrende samspillet mellom Natalie Portman og Julianne Moore har festet seg.

Hva tenker du er det mest nyskapende som skjedde i filmkulturen i 2024?

Sean Price Williams’ The Sweet East er visuelt nyskapende og original, samtidig som den minner om mye av det beste fra 1970-tallet.

Kan du løfte frem et bra element fra en film du ellers mislikte?

Jeg var delt til The Substance, og kanskje særlig hypen rundt The Substance, men Demi Moores omfavnelse av rollen er beundringsverdig.

Hvilken av fjorårets filmer hadde best fashion?

Ryūsuke Hamaguchis rollefigurer går alltid kledd i innbydende basisplagg, en funksjonell ikke-mote, også i Hjortestien. Pedro Almodóvars fargesterke ullgensere i The Room Next Door er inspirerende.

Hvilket soundtrack fra 2024 har du lyttet mest til?

Jeg har vært dårlig på å lytte til soundtrack etter endt film, men lydsporet i Challengers var det absolutt mest fengende der og da.

Hva var den beste “gamle” filmen du så for første gang i 2024?

Richard C. Sarafians Vanishing Point fra 1971 var den beste nyoppdagelsen. Perfekt koloritt, suggererende bilkjøring i et uendelige ørkenlandskap, drømmelignende sekvenser. Barry Newman er sjåføren Kowalski som krysser USA med politiet, lokalbefolkning og giftige ørkenslanger i hælene. Charlotte Rampling inntar rollen som mystisk haiker, Gilda Texter er naken motorsyklist, og Cleavon Little spiller den sjeldent dedikerte radioverten Super Soul som gir fortløpende rapporter. Fullstendig oppslukende.

Hvilken film gleder du deg mest til å se i 2025?

Jeg har høye forventninger til flere, og spesielt til Kelly Reichardts The Mastermind og Julia Ducournaus Alpha.

*