Den nederlandske/belgiske dokumentaren Ne me quitte pas fikk juryens hovedpris da Eurodok ble avsluttet i går kveld. Hederlig omtale ble tildelt svenske Belleville Baby. Publikum stemte frem den norske dokumentaren No word for worry som sin favoritt.

Den europeiske dokumentarfilmfestivalen Eurodok gikk av stabelen fra onsdag 19. mars til søndag 23. mars, og er Cinematekets egen dokumentarfilmfestival. Festivalen ønsker å fremme det beste innen ny, europeisk dokumentarfilm og måler temperaturen på Europa, filmatisk og politisk. Siden 2003 har Eurodok hatt et eget konkurranseprogram med pris for beste dokumentar. I år stod hele 30 dokumentarer stod på programmet, og over 3100 mennesker gjestet Tancred og Lillebill – hvilket er rekord ford festivalen. I en pressemelding fra Cinemateket forteller festivalsjef Jan Langlo:

Årets utgave av Eurodok har gått over all forventning bra, med fulle saler og høy stemning. Dette viser at interessen for dokumentarfilm er sterkere enn noen gang, og at folk fortsatt setter pris på å se dokumentarfilm i en kinosal heller enn hjemme. Vi er svært fornøyde med årets festival og med en gjennomsnittlig økning i besøket på 35% per forestilling.

Årets Eurodok-pris gikk til dokumentaren Ne me quitte pas fra Nederland/Belgia, regissert av Sabine Lubbe Bakker og Niels van Koevorden. I filmen møter vi Bob og Marcel, to halvgamle alkoholikere som har mistet troen på livet og seg selv. Begge drukner sine sorger med alkohol – og mye av det. Dagene tilbringes på kjøkkenet til Bob hvor de snakker åpent om kjærligheten, livet og døden, og vi får et sterkt innblikk i deres vennskap, skjebner, håp, fortvilelse og ikke minst deres galgenhumor.

Hederlig omtale fra juryen gikk til den svenske dokumentaren Belleville Baby av Mia Engberg. Det var i alt åtte filmer har deltok i det europeiske konkurranseprogrammet, og årets jury bestod av Tommy Lørdahl, festivalsjef ved Oslo Internasjonale Filmfestival, dokumentarist Kari Anne Moe (Til Ungdommen, 2012) og vår egen redaktør Lars Ole Kristiansen.

Som i fjor hadde publikum muligheten til å rangere filmene de så underveis, og da stemmesedlene var talt opp ble den norske dokumetaren No word for worry av Runar Jarle Wiik vinneren. Filmen skildrer det lite kjente Mergui-arkipelet utenfor kysten av Myanmar, hvor havfolket Moken har overlevd uforandret i evige tider, like mye under som over vann. Men på grunn av strenge restriksjoner i landene de seiler mellom, er Moken-folket nå tvunget på land, der de lett forgår i storsamfunnets krav om modernitet og tilpasning.

Vinnerene av Eurodok-prisen og publikumsprisen mottok et originalt kunstverk av den norske filmskaperen, musikeren og multitalentet Kim Hiorthøy.

Juryens begrunnelse

Først vil vi i juryen takke Norsk filminstitutt for at vi har blitt tatt så godt vare på under festivalen, og for et variert konkurranseprogram og muligheten til å oppleve filmene sammen med et engasjert publikum. Filmene vi har sett i årets konkurranseprogram setter fingeren på sterke og interessante temaer, som gir oss et rikere, mer sammensatt bilde av hvordan det er å være menneske i forskjellige deler av verden i vår tid. Enkelte av filmene har vært nokså konvensjonelle, andre har vært mer dristige og søkende i sitt kunsteriske uttrykk. Samtlige har vært severdige og opplysende på hver sin måte.

Det er en enstemmig og imponert jury som har festet seg ved to filmer. Disse er så forskjellige i metode, uttrykk og tone at det fremstod kunstig å måle de opp mot hverandre, hvilket bød på en utfordring. Vi har likevel kommet frem til en beslutning.

Hederlig omtale

Juryens hederlige omtale tildeles en film med et sterkt personlig avtrykk. Filmen handler om erindring, om vekten av hvert øyeblikk og hvordan vi sorterer livet i hukommelsen. Om hvordan to mennesker som hører sammen og opplever sammen likevel kan bære på forskjellige minner. Dette filmiske diktet har en assosierende stil, og finner sin stemme i sammensetningen av fragmenter – bilder, lyder, stemmer. Klippingen og lydarbeidet preges av en sterk musikalitet.

Nærheten til fortelleren og vedkommendes tanker og følelser er intens, men filmen blir aldri privat, fordi historien om to personer som en gang betydde alt for hverandre, en stormende ung kjærlighet, løfter seg fra det konkrete og anekdotiske til en skildring av menneskelige tilstander som inviterer oss inn i mørket og lyset.

Juryens hederlige omtale tildeles Belleville Baby av Mia Engberg.

Eurodok-prisen

Vinneren av Eurodok-prisen preges av et imponerende dokumentarhåndverk, med et fremragende kamera-arbeide som bidrar til å utviske avstanden mellom det filmiske rommet og oss som sitter foran lerretet. Dette er en sterk fortelling om sårbarhet og avhengighet, og separasjonsangst som nullstiller et menneske på et sted i livet der mulighetene ikke lenger byr seg frem.

Vinneren er en bister og brun skildring av hverdagens uutholdelige gjentakelser og en søken etter bekreftelse, som samtidig har et varmt smil på lur, og en sardonisk humor som griper situasjonenes tragikomiske potensial, på en kontrollert måte som til tider kan virke iscenesatt. Likevel tipper aldri filmen over i en stilisert reduksjon av sannheten, fordi menneskene foran kameraet puster og lever, beveger seg i uforutsigbare mønstre, tar oss med på en reise uten en forutbestemt retning – uten å fremstå som uforløst, takket være regiens stringens og rytme.

Filmen rommer en rekke øyeblikk juryen vil bære med seg i lang tid fremover.

Vinneren er Ne me quitte pas – Ikke forlat meg av Sabine Lubbe Bakker og Niels Van Koevorden.