Det har lenge vært kjent at Bryan Fuller skal lage en tv-serie om den verdenskjente kannibalen Hannibal i perioden før hendelsene i Thomas Harris‘ bok Red Dragon (1981) – filmatisert av henholdsvis Michael Mann som Manhunter (1986) og av Brett Ratner som nettopp Red Dragon (2002). Jeg må innrømme at det kom med en liten grad av skepsis hos undertegnede, ettersom jeg aldri helt har klart å fange Fullers univers i serier som Pushing Daisies (2007-2009) og Dead Like Me (2003-2004). For meg er det tidvis for outrert; for quirky. Men så er det til gjengjeld ingenting som sier at denne tv-serien skal angripes på akkurat samme måte. Jeg håper i det minste at Fuller kan tilpasse seg de eksisterende filmene noenlunde, slik at det føles som et helhetlig, estetisk univers.

For et par dager siden rapporterte Entertainment Weekly at Mads Mikkelsen, av alle mennesker, hadde blitt castet til rollen som Hannibal. Det er selvfølgelig ingen tvil om at Mikkelsen er en kapabel skuespiller, men igjen ble jeg slått av hvor aparte valget virket. Han ligner overhodet ikke på Anthony Hopkins (i den grad slikt er viktig) og er allerede 46 år. Det er med andre ord begrenset hvor langt tilbake i tid man kan gå (men så har man jo allerede utforsket kannibalens tenåringsproblematikk i Hannibal Rising (2007)). Angivelig har Fuller plukket opp tråder fra Harris’ Red Dragon som han deretter har spunnet videre på. Jeg har døren oppe og sier det høres interessant ut. Hvis han klarte å skrive i et noe mer nedtonet format for Heroes (2006-2010), så klarer han sikkert dette også.

Som om ikke det var nok, rapporterte TV Guide nylig at Lifetime er i ferd med å utvikle tv-serien Clarice, om FBI-agenten vi kjenner så godt i Jodie Fosters tolkning fra Silence of the Lambs (1991) og Julianne Moore i Hannibal (2001). Også i dette tilfellet dreier det seg om perioden før hun dukker opp i filmene, det vil si mens hun fremdeles går på FBI-akademiet. Ingen skuespiller er foreløpig castet i rollen.

Det skal bli interessant å se ikke bare hvordan seriene bindes sammen med de øvrige filmene, men også hvilken tone de opptrer i. Det er for eksempel nærliggende å tro at Fullers versjon vil bli betydelig mer stilmarkant enn en Lifetime-produksjon. La oss håpe det ikke blir for mye såpe i noen av tilfellene.