Den norske filmhøsten nærmer seg med stormskritt, og de første tegnene på dette er at vi kan begynne å se de mange forskjellige filmene markedsført omkring i offentligheten, om det er boards på Oslo-trikken, annonser i studentmagasinene eller videoer på YouTube. Men mesteparten av reklamen er dessverre rimelig uengasjerende, ettersom det ofte blir slik at innsalget skal prøve å treffe bredt og at filmenes egenart gjerne er det minst viktige å få frem.
Men for meg (og andre filmnerder) kan det ligge mye engasjement i å følge med på hvordan det grafiske uttrykket for en film utformes. Og blant annet har vi ved flere anledninger på Montages skrevet om filmplakatene fra designeren Alen Grujic, som jobber hos distributøren Euforia Film. Over flere år har Grujics forskjellige grafiske arbeid skilt seg ut fra mylderet av markedsføringsmateriell i den norske filmfloraen, og like før sommeren satte vi fokus på dette gjennom et intervju med Grujic i forbindelse med teaserplakaten til Even Benestad og August B. Hanssens kinodokumentar Pushwagner.
Den gang snakket vi blant annet om hvordan teaserplakater gir en større åpning for designere til å være kreative med et distinkt uttrykk, heller enn å levere et standardkonsept som ligner alle andre plakater. Nå som premieren nærmer seg har både Pushwagners fulle trailer (limt inn nederst i denne artikkelen) og kinoplakat blitt ferdigstilt, og vi kan som en oppfølging av saken før sommeren idag by på det endelige grafiske uttrykket. Ettersom filmen som kjent er et portrett av billedkunstneren Pushwagner, har det vært ekstra interessant å følge utviklingen av filmens egne uttrykk (frem mot kinoopplevelsen, som selvfølgelig er hjertet i det hele). Da vi i intervjuet med Alen Grujic før sommeren spurte om hvordan Pushwagner selv hadde vært involvert, svarte Grujic kort: «Jeg spurte Pushwagner om han ønsket at logoen skulle være svart eller rød og han svarte: «Rød så klart!»»
Og nå som jeg sitter her med kinoplakaten, er det lett å se at rødt har forplantet seg videre i det grafiske uttrykket:
Som en naturlig fortsettelse av ideen bak teaserplakaten, hvor Pushwagners ansiktstrekk (og bokstavene i hans navn) ble portrettert nesten som en spøkelsesaktig myte som har glidd over i hverandre, har hovedpersonen her på kinoplakaten tredd mer frem i lyset – ikonisert og poserende som en slags statue. Bakgrunnen med alle de små bilene og rutene er hentet fra en del av kunstnerens serieverk «Soft City», og ideen om et slags blodrødt opprør i øverste venstre hjørne av plakaten gir signal om noe radikalt og ukontrollert som bryter med det grågule. Utenom inkluderingen av en noe sentimental (men kanskje effektiv) tagline («Fra rennesteinen til stjernene»), slår plakaten meg som et tøft uttrykk som tar et steg vekk fra de ofte mer polerte og «enkle» plakatene vi ellers ser for kinodokumentarer.
Det spiller naturlig nok inn at filmens hovedperson og tematikk er såpass visuelt orientert som det må ha vært med Pushwagner. Og ser vi på traileren (som kom for noen uker siden) kan man skjønne det slik at Pushwagner selv ikke bare bryter gjennom i markedsføringsmateriellet, men at han også i selve filmen tar en slags «kontroll» på verket. Hvordan dette vil fungere i den ferdige filmen er jeg svært spent på, og nå som Pushwagner tidligere denne uken hadde sin første visning på Øyakino (og senere i august også vises på filmfestivalen i Haugesund), vil vi ganske raskt få vite hvordan selve filmen treffer. Premieren er 2. september.