Med karakterportretter som spesialitet, har Michael Sheen hatt et formidabelt gjennombrudd de siste årene; først som tidligere statsminister Tony Blair i The Queen, og deretter som tidligere talkshowstjerne David Frost, både i teaterstykket og filmen Frost/Nixon. Nå er Sheen igjen aktuell i rollen som en fremtredende britisk personlighet. I DVD-aktuelle The Damned United spiller han den legendariske fotballmanageren Brian Clough.

Tittelen henspeiler på Brian Cloughs famøse tid som manager for den britiske fotballklubben Leeds United, som fikk en brå slutt etter 44 marerittdager. Filmen skrur tiden frem og tilbake og hopper i kronologien mellom Cloughs tid som manager for Derby County i bunnen av 2. divisjon, den sensasjonelle veien mot toppen av engelsk fotball, den turbulente tiden i Leeds, samt en avstikker til solrike Brighton. Overgangene er smidig redigert, men kanskje vil noen av sprangene være kronologisk forvirrende for de som overhodet ikke kjenner noe av historien fra før.

Filmen åpner i 1974. I første scene ser vi Don Revie bli ansatt som ny landslagssjef for det engelske landslaget etter en suksessfull tid som manager for Leeds United fra 1961 til 1974. Samtidig blir nasjonens største trenertalent, Brian Clough, uventet presentert som Revies arvtager på Elland Road. I årene forut for dette hadde Clough ført lille Derby County opp fra bunnstriden i 2. divisjon til å bli britiske seriemestere få år senere, inntil uenigheter med klubbens styreleder førte til en svært overraskende oppsigelse høsten 1973. I tiden som Derby-manager bygde Clough opp et hatsk forhold til Leeds, og spesielt manager Don Revie, som han stadig anklaget for å vinne serien gjennom stygt spill. Clough ankom Leeds med store ord, men ble møtt av en sterk og sammensveiset gruppe av stjernespillere som i grenseløs lojalitet til Don Revie aldri gav Brian Clough sjansen til å fornye arvtagerens suksessoppskrift. Og når du møter motbør hos personligheter som Peter Lorimer, Gordon McQueen, Joe Jordan, Johnny Giles og ikke minst Billy Bremner, var Cloughs tid i Leeds dømt til å bli kort og mislykket. Elendigheten startet med tap for Liverpool i Charity Shield i 1974, der Billy Bremner og Kevin Keagan ble sendt av banen med 11 kampers karantene etter en klassisk slåsskamp. Den dårlige stemningen ble ikke bedre inn i seriespillet, og etter 44 dager i jobben ble Clough avskjediget.

Filmen er basert på en kritikerrost bestselgerroman av David Peace, og er omskrevet til filmmanus av Peter Morgan, tidligere er Oscar-nominert for nettopp The Queen og Frost/Nixon. Sånn sett er dette vel så mye et resultat av Peter Morgans gjentagende suksess som Sheens. Og nettopp derfor er det noe underlig at filmen virker å ha flydd under radaren til veldig mange, i hvert fall utenfor Storbritannia. Kanskje har det noe å gjøre med at Brian Clough først og fremst er et britisk klenodium som mangler internasjonal appell utover snevre fotballkretser? Jeg vet ikke, men faktum er jo at engelsk fotball har en helt spesiell plass i hundretusener av norske hjerter. Og det var med Brian Clough og de samtidige profilene på 1970-tallet at engelsk fotball for alvor slo gjennom i Norge, godt hjulpet av NRK som gav oss tippekamper hver lørdag fra 1969. Alle som har opplevd denne tiden, frem til begynnelsen av 90-tallet, vil elske å se The Damned United. Men først må man vite at den eksisterer.

Uansett; nå lever den endelig sitt eget liv på det norske DVD-markedet, klar for å bli plukket ned fra hyller og sett av både fotballinteresserte såvel som filminteresserte. For det er viktig å understreke at vi her har å gjøre med en film av universelle kvaliteter. Like mye som dette er en film om fotball, er The Damned United et karakterportrett som gjøres interessant fordi manus, regi og skuespill er så presist og levende i all sin enkelhet. En god illustrasjon på filmens overraskende appell langt utover en potensiell snever tematikk, leser man i en amerikansk filmskribents lettere entusiastiske omtale på filmnerd-nettstedet Ain’t It Cool News. Konklusjonen er klar: «You’re going to love it», og det kommer fra en som omtaler fotball som ‘soccer’.

The Damned United er et medrivende stykke karakterdrama, men der boka beskyldes for å dykke litt for dypt ned i Cloughs mørkere personlighet, over grensen til det grovt spekulative i kjent britisk tabloid-ånd, har Peter Morgan et lysere fokus i sin fremstilling av legenden. Sannheten om Clough finnes nok et sted midt i mellom. Men det er fullt mulig å lage en herlig feel good-historie ut av epoker i Cloughs liv, og det er akkurat dét som er gjort så treffende i The Damned United. På sine 97 minutter er dette finstemt underholdning, spekket med genuin britisk varme og nøkternhet, som både hyller og nyanserer bildet av den fargerike og kontroversielle Clough.

Og i begivenhetenes sentrum står altså stjerneskuddet Michael Sheen som igjen viser sin forbløffende presisjon som karakterskuespiller. Sheen går langt forbi den billige imitasjonen, og utstråler med hele sitt vesen at han forstår hele spekteret av et menneske. Motspillerne er også langt over snittet dyktige, da regissør Tom Hooper (mannen bak blant annet den solide miniserien John Adams for HBO) har samlet et imponerende ensemble av britiske karakterskuespillere: Colm Meaney, Jim Broadbent og Timothy Spall leverer alle strålende prestasjoner. Men dessverre uteblir Oscar-nominasjonene, da filmen ventelig bare vil bli sett av en (britisk) minoritet i akademiet.

The Damned United er en film laget av kjærlighet, og i kjernen handler den også om kjærlighet. Med en utradisjonell forløsning som virkelig lokker frem smilet. Kanskje er det årets feel good-film?

La deg friste av traileren: