Filmmusikkfestivaler – ikke bare nisjenes nisje

Bilde 1

Det er ikke veldig kontroversielt å påstå at USA har verdens største fanskare av instrumental filmmusikk, ettersom musikkens liv også utenfor filmen gjennomsyrer populærkulturen på en helt annen måte enn i Europa. Filmmusikk-konserter og ”events” arrangeres jevnlig fra skranglete ungdomsskole-orkestre til de mest profilerte filharmoniene i de fleste delstater. De senere årene har vi imidlertid registrert en flora av filmmusikk-festivaler spre seg gjennom vårt eget kontinent, fra pittoreske landsbyer i Spania til pulserende storbyer i Wales. Man skulle tro det var nisjenes nisje, kun beregnet for komponister, fagfolk og samlere, men det har vist seg å innbefatte alle med ønske om å forøke sin kulturelle kapital.

Hva med en liten europeisk rundtur for å kartlegge de viktigste av dem?

En av de mest etablerte og profilerte er utvilsomt Flanders International Film Festival i Ghent, Belgia, som avholdes i disse dager (6. – 17. oktober). Den startet opp allerede i 1974 med det mål for øye å vise filmer som ellers ikke nådde vanlige kinoer, kanskje på grunn av provoserende tematikk og tabuer. I 1985 valgte man imidlertid et sterkere hovedfokus på filmmusikk og musikkens betydning for filmkunsten. Det ble arrangert komponist-konserter og seminarer og fra og med 2001 også en egen prisutdeling, The World Soundtrack Awards, samt konkurranser for lovende filmkomponister. Listen over gjester og prismottakere er imponerende, men et av de største høydepunktene er nok fremdeles Hans Zimmers konsert i 2000 – en sjelden liveopptreden av tyskeren som i utgangspunktet ikke er symfoniker. Konserten ble gitt ut på CD under navnet The Wings of a Film, og selger fremdeles bra.

arnold_podium

Wales’ hovedstad Cardiff var vert for Soundtrack: The International Film and Music Festival i november-2008 med gjester som Gabriel Yared, avdøde Anthony Mingellas faste komponist, skuespiller Jonathan Pryce og regissør Danny Boyle. Dette var Storbritannias første festival av sitt slag og kanskje er det også årsaken til at den pakket på med alt, for -- som nettsiden sier -- her finner du ”a packed schedule of film screenings, master classes, keynote speeches and workshops, alongside exceptional live music performances from classical to contemporary rock and roll fringe gigs”. Med andre ord et tilbud som favner ut over den rent instrumentale biten og som dermed selger seg inn hos et bredere publikum. Suksessen gjentas i år, 18. -- 22. november.

En like fersk festival dukket opp i Krakow, Polen i 2008, med det upretensiøse navnet Film Music Festival in Krakow. Prosjektet var ment som del av det større kulturløftet ”6 Senses”, etter initiativ fra blant annet det regionale filmfondet og den lokale radiostasjonen RMF Classic Radio. Første utgave kunne i utgangspunktet kun skryte av Luc Besson-komponist Eric Serra på den mest celebre gjestelisten, men tilbyr også en spesiell ramme rundt arrangementet. De fleste konsertene arrangeres nemlig på den gigantiske gress-sletta Blonia i sentrum av byen, Krakows noe mer idylliske svar på Ekebergsletta. Årets festival, som ble avholdt 21.-23. mai, tilbød blant annet Lord of the Rings-konsert med opphavsmann Howard Shore selv, og den kinesiske samtids- og filmkomponisten Tan Dun.

Spania har blitt et fruktbart senter for disse festivalene og gitt fødsel til intet mindre enn tre av dem, mye grunnet felles ildsjeler og rikelig kulturspons. På Tenerife, av alle steder, så Fimucité eller Tenerife International Film Music Festival dagens lys i 2007, grundig sponset av lokale myndigheter i håp om å utfordre noe av vulkanøyas charter-image. Midt i fellesferien i år, 20.-26. juli, kunne du blant annet ha sett og hørt Tenerife Film Orchestra & Choir fremføre en dedikert konsertversjon av Jerry Goldsmiths Alien og sett enken Carol motta en ærespris i hans navn.

I hovedstaden Madrid ble det gjort et forsøk på å arrangere en noe mer sentralisert festival i 2006, Soncinemad Madrid Film Music Festival (30. juni -- 2. juli). Rammene så bra ut. Man hadde flotte lokaler til rådighet, både til konserter, filmvisninger og seminarer (Teatro Monumental, Palacio de Congresos de Madrid og den utsmykkede kinosalen Cine Doré). Gjestelisten var også upåklagelig – konserter med Trevor Jones og Harry Gregson-Williams, diskusjonspaneler med komponister som Gabriel Yared, Hans Zimmer, Dario Marianelli, Christopher Young, José Nieto og Roque Baños. Suksessen førte til en ny omgang i 2007, med blant andre Yared (festival-junkie nr. 1?) og Young tilbake på podiet. I 2008 støtte de imidlertid på sponsor-problemer, og både festival og nettside er foreløpig lagt på is.

Men kanskje enda mer unik er Spanias tredje filmmusikk-festival:

Langt inn i det kuperte andalusiske landskapet finner du provinsen Jaén og den lille renessansebyen Úbeda, erklært verneverdig av UNESCO. Midt i byen ligger Hospital de Santiago, en arkitektonisk perle med klokketårn og autentisk innetorg som nylig ble tilrettelagt som moderne konferansesenter. Her arrangeres hvert år Festival Internacional de Música de Cine -- Ciudad de Úbeda. Festivalen hadde sitt utspring i et ”nachspiel” med 9-10 filmmusikk-ildsjeler etter en Lord of the Rings-konsert i Sevilla i 2004. Idéen var å ha en festival med mest mulig laidback og uformell atmosfære, der fans og andre interesserte kunne omgås de ellers uoppnåelige komponistene mellom arrangementer og konserter. Da festivalen i år (16. – 19. juli) feiret sitt femårsjubileum, var denne tanken allerede institusjonalisert som ”The Spirit of Úbeda”, en hyperkulturell opplevelse basert på unik mingling av fagfolk og lekmenn i historiske omgivelser.

_MG_8757Mange vil også mene at Úbeda var åsted for det største øyeblikket i filmmusikk-festivalenes historie. Amerikanske Basil Poledouris, komponisten bak filmer som Conan the Barbarian, Robocop og The Hunt for the Red October, var svært kreftsyk i 2006, men fant på en eller annen måte uante krefter i seg selv og reiste over Atlanteren for både å holde konsert og delta på festivalen. Det lå en viss skjebnens ironi i dette; at mannen som hadde tonesatt så mange filmhelter nå selv skulle bli en hverdagshelt ved å innta podiet og spille en suite fra Conan. Poledouris døde kun få måneder senere. Man må nok ha vært tilstede for å ha følt denne unike stemningen på kroppen, men dette klippet forteller i hvert fall litt om hvilken elektrisk atmosfære som rådet i Hospital de Santiago den kvelden:

Vi har dessverre ennå til gode å avholde slike festivaler i Norge, ja Skandinavia overhodet. Vi priser oss lykkelig dersom vi får et dagsseminar i regi av læreinstitusjoner og filmklubber. Eller en filmmusikk-konsert fra kringkastingsorkesteret hvert skuddår. Til tross for noen dedikerte segmenter er nok filmmusikk fremdeles sett på som en ultra-nisje her til lands. Men en pan-skandinavisk festival hadde kanskje hatt livets kraft?

Spesiell takk til Sergio Hardasmal, presseansvarlig i Festival Internacional de Música de Cine -- Ciudad de Úbeda.