Where the Wild Things Are

Kortklipt, Where the Wild Things Are

Where the Wild Things Are

Where the Wild Things Are er filmen jeg gleder meg til mer enn noe annet denne vinteren. Regissør Spike Jonze har finstilt dette verket i over et tiår, og endelig er hans filmfortolkning av Maurice Sendaks nydelige bildebok her. USA-premieren fredag 16. oktober markerer slutten på en lang og spennende produksjonshistorie, og begynnelsen på en ny barnefilms lange (evige) liv i publikums hukommelse. I den forbindelse har jeg lenge samlet på linker til stoff om filmen, slik at jeg her i denne utgaven av Kortklipt skulle kunne presentere pekere av høy kvalitet for alle med interesse for Where the Wild Things Are. De følger nedenfor, men først litt om denne spaltens nye drakt:

Kortklipt er ment å være en ukentlig guide til fem lesverdige linker fra den internasjonale filmartikkel-jungelen (se arkivet). Men det er en vanskelig sjanger; i dag deles de fleste linker øyeblikkelig via egne nettverktøy. Så, hvem har tid til en hel spalte med sprikende pekere? Uavhengig av svaret på det spørsmålet har Kortklipt blitt omarbeidet, og vil leve videre i en ny form. Fra og med denne utgaven vil spalten hver uke ha et spesifikt tematisk fokus. I dag er det Where the Wild Things Are; neste uke noe annet -- en film, en debatt eller en annen fellesnevner. Forhåpentligvis vil det bety en mer spisset og helhetlig samling av anbefalt lesestoff. Nå: LET THE WILD RUMPUS START!

Regissør Spike Jonze med skuespiller Max Records på ryggen

1. En bakgrunnsfortelling om hvordan filmen ble til. Vi må begynne med den episke artikkelen Bringing ‘Where the Wild Things Are’ to the Screen som The New York Times Magazine publiserte 2. september, og som over syv sider på briljant vis gjenforteller historien om hvordan Spike Jonze ble hyret på adaptasjonen Maurice Sendaks bok, hvordan dette bindes til regissørens egen barndom, oppvekst og utvikling som filmskaper. Artikkelforfatter Safi Knafo har gjort en mesterlig jobb med artikkelen, som må være en av de flotteste enkeltsaker med innblikk i en films tilblivelsesprosess jeg har lest. Nyt -- og les i ett strekk.

Last winter, I spent an afternoon with Jonze at a postproduction studio in West Hollywood, where he had sequestered himself with members of his trusted creative team, a group he referred to as his “pack.” [..] Many of them had no feature-film experience before Jonze plucked them (as he himself had been plucked) from the margins of the industry. “I like hiring people based on a feeling — this person gets it — rather than what they’ve done in the past,” he explained.»]

*****

2. Musikken. Jeg finner det nødvendig å lage litt luft mellom hver lange artikkel, så her kommer noe så enkelt som linker til filmens vidunderlige soundtrack, komponert av Yeah Yeah Yeahs-vokalist Karen O. For de av dere med Spotify-tilgang; her er albumet. Også i iTunes Store (foreløpig kun USA-kontoer). Alternativt har Platekompaniet CDen til salgs. Det er en bemerkelsesverdig vakker plate, som står fint også uten å ha sett filmen. En søt liten bakomfilm viser i hva slags kreative omgivelser musikken har blitt komponert:

*****

Ron Regé, Jr. tolker «Where the Wild Things Are»
Kunstneren Ron Regé, Jr. tolker «Where the Wild Things Are»

3. Where the Wild Things Are -- overalt! For oss nysgjerrige har filmskapernes egen blogg, We Love You So, vært en konstant kilde til fine ting -- og særlig har de linket til aktiviteter rundt filmens promotering (som har pågått jevnt hele dette året). Blant sidene som er verdt å besøke har papir- og nettmagasinet Vice skilt seg ut med en egen seksjon dedikert til Where the Wild Things Are. Der finner dere prosjektet “24 Artists Inspired by Where the Wild Things Are”, som er et oppkomme av kreative tolkninger av Sendaks (og nå også Jonzes) univers. Man kan laste ned buddy-ikoner, skjermbakgrunner, en eget minimagasin i PDF-form. Go crazy.

Talk about a wild rumpus. Since announcing our little “draw your own Wild Things” contest last week, 56 people have submitted their artwork. You can see the entries here (scroll down to the bottom of the page). While not all are on par with something you’d see at the Louvre, many talented people have submitted top-notch imagery of furry beasts and/or a boy in a wolf costume.»]

*****

Klør kritikerne seg i hodet?

4. Kritikerne. Ingen filmlansering uten anmeldelser, og gjerne også en og annen kritisk røst. Jeg tror mange er med meg når jeg sier at denne filmen er noe vi kommer til å se; totalt fristilt fra hva slags type kritikk den får. Derfor har jeg ikke lest anmeldelsene, men jeg har registrert -- via bl.a. Rotten Tomatoes -- at den har fått god, men ikke panegyrisk omtale. Jonze har i karrieren generelt hatt anmelderne på sin side, men er ikke en udelt omfavnet filmskaper. Han har sin særegne stil og et tankesett utenfor det konforme. Etter en brokete vei for å få filmen laget på sin måte, er det nå opp til publikum. På siden av filmen stiller kommentatoren Bruce Handy et annet kritisk spørsmål: Do Children Actually Like Maurice Sendak’s ‘Where the Wild Things Are’? I sitt essay betviler han at boken fra 1963 egentlig noen gang har fenget barn.

My 10-year-old son, Isaac, and I were at some kid movie enduring the antic coming attractions, when a trailer came on for Spike Jonze’s soon-to-be-released adaptation of Maurice Sendak’s “Where the Wild Things Are.” On screen, a boy in a white wolf suit romped through a forest alongside monsters played by actors in old-fashioned Godzilla-style rubber suits but with computer-­animated faces and, in one case, Tony Soprano’s voice; there was also a bittersweet indie rock soundtrack, as if this were a Zooey Deschanel movie for grade schoolers. “What do you think?” I asked Isaac. “Should we see it?” -- “Nah,” he said. “It looks weird. Plus the book wasn’t any good.”»]

*****

Skisse til «Where the Wild Things Are» av Sonny Gerasimowicz

5. Art Department. Hva kaller man det på norsk? De kreative samarbeidspartnerne. Spike Jonze har naturligvis hentet inn sine beste, faste samarbeidspartnere til Where the Wild Things Are, og flere av dem har i forkant av premieren blitt profilert eller omtalt i diverse interessante artikler. L.A. Times forteller den forunderlige historien om hvordan Art Director Sonny Gerasimowicz ble hyret til jobben med å designe filmens titulære Wild Things. Uten noen tidligere filmerfaring, men fortid som grafittigkunstner, ble Gerasimowicz anbefalt til Jonze av komponist Karen O -- og før han visste ordet av det var han sjefsdesigner på en $100 millioners Hollywood-produksjon.

“When it comes down to something as delicate as tone, it became clear we had to find someone who had the right aesthetic,” Jonze said. “It’s finding people that have the right judgment, even if they’ve never done the specifics.” Gerasimowicz landed the job in early 2005, the mandate being not to slavishly imitate Sendak’s singular style, more to articulate the creatures’ distinct personalities as per the script (it helped that Jonze physically acted out each character for him). In turn, Gerasimowicz drafted scores of monster drawings: previsualizations for Photoshop-version Wild Things, the stage during which such crucial details as their fur, feathers, musculature and eyes would be decided.»]

*****

BONUS. Video! Fortsetter litt i Art Department-retning nå helt til slutt. Her er en video med K. K. Barrett, regissørens faste produksjonsdesigner:

*****

Så når får vi se den her på bjerget? Where the Wild Things Are får i følge Filmweb norsk kinopremiere 11. desember, og distributør Sandrew har avgjort å beholde den engelske tittelen også i Norge. (Bokutgivelsen fikk i sin tid den norske tittelen I Huttetuenes land.)

Skriv ut artikkelen Skriv ut artikkelen 6 kommentarer

  1. Kjetil sier:

    http://itsjustmovies.com/2001

    Du har lenge samlet på lenker til stoff om denne filmen, men oversett denne?

  2. Hei Kjetil – Neida, jeg kjenner til at en rekke klipp fra filmen er lagt ut, men jeg foretrekker å ikke se dem før jeg ser filmen som helhet, derfor postet jeg hverken dem eller traileren i denne saken.

  3. Don sier:

    Gode scener

  4. Vizitrone sier:

    Takk for en fin rapport på hva som sies og skrives om det som uten tvil er den filmen jeg ser mest frem til for øyblikket. Som stor fan av Jonzes Adaption og Being Young Malkovich, YYYs- og Karen O-entusiast og fan av boka, er dette en drømmefilm for meg, som faktisk også ser ut til å kunne innfri forventningene. Har hørt på soundtracket de siste par ukene og gleder meg!

    Må dog si at den godeste Bruce Handy er vanvittig subjektiv. Hvordan i all verden kan han basere en slik kommentar på kun sin egen sønns filmpreferanser? Kanskje dagens barn liker den mindre, men jeg elsket boka da jeg først leste den som 6-8-åring i 92-94 en gang. Og det var ganske mange år etter 1993 … Om bare min generasjon og mine foreldres generasjon har gode nok minner om boka, så tror jeg nok filmen finner sitt publikum.

  5. Vizitrone sier:

    * ganske mange år etter 1963

  6. Så denne på Trondheim Filmklubbs førpremiere! Selv storkoste jeg meg, men jeg satt igjen med et klart inntrykk av at dette var “barnefilm for voksne”: Håper den ikke blir promotert som en vanlig barnefilm, da tror jeg det blir mange rastløse, lett forvirrede smårollinger rundt omkring på kinoene :)

Din kommentar

Du kan bruke følgende koder:
<a href="http://montages.no">lenke</a>
<b>fet skrift</b>
<i>kursiv</i>
<blockquote>sitat</blockquote>