Trailer

En renessanse for den erotiske thrilleren? Den første traileren til Fifty Shades of Grey viser potensiale

Blir 2015 året for den erotiske thrillerens renessanse? Kanskje. Filmadaptasjonen av boksensasjonen Fifty Shades of Grey viser med sin første trailer at det i alle fall er mulig.

Den erotiske thrillerens glansdager varte (sånn grovt sett) fra midten av 1980-tallet til midten av 1990-tallet. En usedvanlig tetthet av gnistrende thrillere, som varmet opp publikum med iskald erotikk, kom på løpende bånd fra regissører som Adrian Lyne, Brian De Palma, Paul Verhoeven og David Cronenberg. Men plutselig var det som om spenningen gikk ut av sjangeren, for tross hederlige unntak (Lynes Unfaithful (2002) og François Ozons Swimming Pool (2003) utmerker seg) har det knapt blitt laget gode erotiske thrillere på 2000-tallet.

Spol frem til 14. februar 2015, og premieren på Fifty Shades of Grey – kan sjangeren gå en ny vår i møte? De fleste kjenner fenomenet Fifty Shades of Grey, men mange har kanskje ikke lest bøkene. Jeg har i alle fall ikke lest dem, men inntrykket mitt er at de har blitt elsket av massene, og slaktet av kritikerne. Da filmadaptasjonen var et faktum avfeide de fleste dette som nok en «cash-grab» fra Hollywoods side, og kanskje er det riktig. Men en viss interesse meldte seg da den kvinnelige britiske regissøren Sam Taylor-Johnson fikk jobben med å bringe boken til lerretet. Hun står nemlig bak kortfilmen Love You More (2008), som er en av de mest energiske og karismatiske kortfilmene jeg har sett. (Dessuten portretterer den en erotisk relasjon, dog uten å være en thriller.)

Nå er altså den første traileren til Taylor-Johnsons film kommet, og selv om Fifty Shades of Grey i offentlighetens blikk selvfølgelig vil knyttes til bokserien og dens popularitet, føles det befriende å kun vurdere dette som en film – uten kjennskap til bøkene. Og ut fra scenene vi får en smakebit på, samt rollebesetningen og filmens look, synes jeg dette ser ganske så lovende ut. Tilstrekkelig cheesy uten å være ironisk, og med en slags visuell eleganse som draperer innholdet. Det fungerer dessuten bra som stemningsskapende element med en ny versjon av Beyoncés «Crazy in Love» som lydspor. Og Dakota Johnson, som gjorde en uforglemmelig liten opptreden i The Social Network, virker glimrende i sin rolle; hun utstråler én del Charlotte Gainsbourg, én del Jennifer Jason Leigh og én del Diane Lane. (Og ingen deler Glenn Close.)

Her er traileren, etterfulgt av noen utvalgte stills. Er vi helt på villspor i sommervarmen, eller er det noe i dette?

«50 Shades of Grey» «50 Shades of Grey» «50 Shades of Grey» «50 Shades of Grey»

Skriv ut artikkelen Skriv ut artikkelen 9 kommentarer

  1. Den kommersielle patriarkale underholdningsindustrien tøyer stadig sine grenser mot kvinneforaktet. Til formen reklamefilm, til inholdet bullshit. Lyster det Montages at pusle med slikt lang fra filmkunstens kilder?

    • Miki Hakkonen sier:

      Hør kategorikeren gnåle–!

    • Vel. Her føler jeg du slenger ut litt mange løse påstander på én gang, Carl Anders, uten at noe av det helt fester seg i dette tilfellet.

      Selv om den patriarkale underholdningsindustrien jevnlig begår blødmer som er under enhver kritikk i forhold til bl.a. kjønnsbalanse og kvinneportretter, synes jeg det blir litt for «lett» å bruke den kritikken og etiketten her, sånn uten videre. Man behøver i alle fall en litt mer utvidet og empirisk begrunnelse fra din side.

      Som nevnt har jeg ikke lest disse bøkene (har du?), men inntrykket mitt er at det hovedsaklig var en kvinnelig leserskare som trykket Fifty Shades of Grey til sitt bryst, og bøkene er dessuten forfattet av en kvinne (E.L. James). Nå som filmen i tillegg er regissert av en kvinne, og historien har en kvinnelig hovedperson, virker det lite sannsynlig at dette automatisk vil lede til kvinneforakt, bare fordi det er et kommersielt produkt.

      Jeg er heller ikke av den oppfatning av at sjangeren «erotisk thriller» helt umiddelbart må knyttes opp mot det mannlige blikk på kvinnen, selv om dette faller seg naturlig for mange. Det er ekskluderende å anta at det kun er et mannlig publikum som omfavner denne sjangeren, og Fifty Shades of Grey er egentlig et ypperlig eksempel på hvordan sjangeren kan kapres tilbake; vekk fra det snuskete og tilbake i kinosalen.

      Filmkunst har etter mitt syn ikke bare én kilde den springer ut av. Montages skal være nysgjerrige og åpne for at de interessante filmopplevelsene kan komme fra mange kanter; også fra det kommersielle.

  2. Michael wynn sier:

    Syntes trailer så litt tam ut. Jeg hadde ventet noe skikkelig sterkt etter alt oppstyret rundt bøkene.

    • Det kommer nok en Red Band-trailer i nærmeste fremtid som presenterer noe «sterkere» innhold. Selv ble jeg positivt overrasket, men deler nok ikke entusiasmen om at dette vil bli en renessanse for sjangeren. Heller et finfint bidrag. Blir i hvert fall spennende å følge, som er langt mer enn jeg ville sagt i går.

  3. Mitt første inntrykk var også at fenomenet kanskje gjør en klassereise fra bok til film? Som bok er den regnet som smuss og lavkultur, mens som film kan den bli høyverdig kunst. Jeg syntes i alle fall traileren virket forlokkende.

  4. Eirik sier:

    Den erotiske thriller sjanger, med tyngden på «erotisk», døde vel med internetporno. Jeg vet ikke helt hvor jeg skal begynne engang, men jeg vil tro at skal denne filmen fange noen form for interesse må den kvitte seg med all mulig politisk korrekthet og bli så lite litterær som mulig. Har ikke lest boken, men jeg kunne jo tenkt meg at en person som Brett Easton Ellis kunne ha skrevet noe som hadde gjort dette betraktelig mer pirrende og slagferdig. Han var jo også inne i prosjektet på et tidspunkt. David Fincher kunne også ha tatt en svingom her, men det er kanskje en grunn til at flere store regissører ikke har hatt interesse for prosjektet? Hovedrollen her, den mannlige, får jo Henry Cavill til og virke karismatisk til sammenligning. Men det er kanskje en mening med det. Traileren skal selge filmen til et stor innebygget publikum, kanskje Taylor – Johnson tar «rotta» på oss når man ser selve filmen. Fordi det her er ganske blodfattig.

    Verhoevens Basic Instinct er jo fantastisk synes jeg, og man skal ikke glemme en film som Lawrence Kasdans Body Double feks, fra 80 tallet også. Oppfølgeren til Basic Instinct er vel kanskje et bud på hvor denne sjangeren står i dag. Den var pinlig.

  5. Eirik sier:

    EDIT: Kasdans Body Heat selvsagt, ikke Body Double som er en litt annen film….

  6. filmbuff sier:

    Syntes ikke traileren så særlig spennede ut, men kan være at de holder litt igjen. Har ikke lest bøkene, da det byr meg litt i mot å lese fan fiction forkledd som litteratur, men siden jeg ikke har lest det så vet jeg jo ikke, kan kanskje være bra. Hvis jeg ser filmen er sjansen stor for at jeg hele tiden vi tenkte at dette er ei dames skitne fantasi om hva Edward og Bella kunne/burde ha gjort :P Samtidig er det jo ganske interessant hele fenomenet, at fan fiction kan bli til bøker og film.

Din kommentar

Du kan bruke følgende koder:
<a href="https://montages.no">lenke</a>
<b>fet skrift</b>
<i>kursiv</i>
<blockquote>sitat</blockquote>