Rekordår utenlands, solid publikumsoppslutning her hjemme og stor bredde i sjanger og uttrykk til siden – å bare by på ros er bortkastet når det norske filmåret 2011 skal evalueres.  [2]

«Aller mest virkningsfull er filmen når kameraet fanger inn Nikolajs runde barneansikt, som nysgjerrig stirrer ut mot en uforståelig verden som bare gjør vondt. Da blir ensomheten synlig.» [1]