Jean-Pierre Jeunets Micmacs à tire-larigot er en fryd for øyet og byr på fornøyelig fysisk og visuell humor. Men den er også en tanke forglemmelig. [2]

Et dystopisk univers hvor ensomheten og marerittet rår, kan være kilden til den reneste form for skjønnhet. [4]

Som alltid deler kritikerne seg i to leire når de skal oppsummere sine meninger om Amélie-regissørens siste, Micmacs à tire-larigot. Det lover godt for oss fans. [4]

Det glade vanvidd er det nærmeste jeg kom en oversettelse av Micmacs à Tire-Larigot; Jeunets nyeste film.