Meksikanske Carlos Reygadas' filmer er sanselige opplevelser der natur, mennesker og gjenstander blir gjenskapt av kameraøyet og mystifisert. Det man trodde var velkjent fremtrer plutselig som gåtefulle fenomener, omgitt av åndelighet. [2]

Årets Caméra d'Or-vinner i Cannes er en vellykket affære, med stram estetikk og en like stram historie. Men bør filmens bekymringsløse forhold til grafiske sexscener opp til debatt?