Abbas Kiarostamis filmer er nøkkelhull til erindringsrom som forblir skjulte frem til tolkningene slippes løs av hver enkelt tilskuer. Tiltroen til seeren, den dype humanismen, er essensen i tilfeldighetenes poetikk.

Filmverdenen er i sorg. I går kveld mottok cineaster en fryktelig trist nyhet: En av de aller viktigste stemmene i moderne film, iranske Abbas Kiarostami, har gått bort, 76 år gammel. [1]