Snøhulemannen, den norske dokumentarfilmen om Sverre Nøkling som i over 30 år har hatt tilholdssted i den norske fjellheimen, har etter to uker på kino sett gode besøkstall. Per dags dato har filmen solgt 9 181 billetter og har dermed vist seg som et unntak i den norske dokumentarfilmfloraen de senere år. Og hva er så grunnen til dette? Snøhulemannen har så og si ingen sider ved seg som skiller den kvalitetsmessig, historiemessig eller estetisk fra de andre dokumentarfilmene, men den har likevel fått et lite fortrinn: medieomtale. Siden filmen kom på kino har mediene tatt tak i både dokumentarfilmen og fenomenet bak Sverre Nøkling siden hovedpersonen selv ofte dukket opp på premierer rundt om i landet. Nøkling var til og med på visningen under dette årets Kosmorama i Trondheim.

Dagbladet hadde blant annet et intervju med Nøkling etter at han hadde satt opp leir i Oslomarka, og nå nylig kjørte de en artikkel med «snøhulemannens beste påsketips». Nøklings karakter er dog mer interessant enn filmen hvis man studerer oppslagene, men det har i alle tilfeller hjulpet på publikums interesse og nysgjerrighet ovenfor dokumentarfilmen. Medieoppslag viser seg med dette å være avgjørende for hvordan publikum reagerer på dokumentarfilmer satt opp på kino, men dette er dessverre noe produksjonsselskap i liten grad kan styre.