Vår guide til TIFF 2026: Fem filmer du må se

Montages er offisiell mediepartner med Tromsø internasjonale filmfestival, og dekker årets utgave av festivalen med artikler, podkaster og intervjuer.

*

TIFF 2026: Publikumsfavoritten Tromsø internasjonale filmfestival (TIFF) går denne uken av stabelen for 36. gang! Montages vil som vanlig være til stede for å dekke festivalen med artikler, podkaster og intervjuer, og i denne saken presenterer vi vår guide til årets program. 

Få filmfestivaler kan konkurrere med oppslutningen TIFF har hos lokalbefolkningen. Hvert eneste år blir mørketidas Tromsø forvandlet til et stort tivoli for cinefile, der attraksjonene står i kø – hovedsakelig inne i kinomørket, om man ser bort fra de tradisjonelle utendørsvisningene på torget, der tapre tilskuere demonstrerer at det ikke finnes dårlig vær, bare dårlige klær.

Byens utesteder blir forvandlet til diskusjonsfora, der meningsmangfoldet bretter seg ut mellom halvliterne med stivt priset Mack-øl. Utsolgte visninger og lange køer for rush tickets skaper også mange rørende scener – der selv de smaleste titler i programmet kan skape fomo hos publikum. Og mellom alle filmene foregår det også mye annet: mesterklasser, bransjemøter, quiz og paneldebatter.

Eksempelvis vil Montages-redaktør Lars Ole Kristiansen sammen med Ida Madsen Hestman, Ida Cathrine Holme Nielsen og Øyvor Dalan Vik diskutere årets Oscar-nominasjoner, bare noen timer etter at de annonseres torsdag 22. februar. Så hvis du er nysgjerrig på å dissekere Oscar-sesongen, og kanskje spesielt i lys av Joachim Triers Affeksjonsverdi, er dette arrangementet i regi av Norsk filmkritikerlag noe for deg. Og apropos norsk film – Montages inviterer som vanlig til ønskerepriser av fjorårets beste norske filmer, i samarbeid med TIFF, som en del av Kritikeruka. (Gikk du glipp av Spermageddon i fullsatt kinosal, har du nå muligheten.)

Filmprat på TIFF, hos Tromsø bibliotek. (Fra 2025-utgaven, foto: TIFF)

Årets åpningsfilm er som vanlig norskprodusert, nærmere bestemt Janicke Askevolds Solomamma, med Lisa Loven Kongsli og Herbert Nordrum i hovedrollene. Tirsdag 20. januar kl. 12.00 kan publikum møte Askevold og Loven Kongsli til samtale om Solomamma på Filmprat-scenen i Tromsø bibliotek, der Montages-redaktør Karsten Meinich leder daglige samtaler med norske og internasjonale filmskapere som deltar på TIFF. Hele årets Filmprat-program finner dere her.

Våre fem anbefalinger fra programmet er en blanding av titler vi allerede har sett og går gode for, og filmer vi selv gleder oss til å se under festivalen. Utover disse, som stort sett er hentet fra Konkurranse– og Horistonter-seksjonene, vil vi også oppfordre leserne våre til å sette seg inn i sideprogrammer som Overdrive, TIFF UNG og Film fra Nord.

TIFF går av stabelen 19.-25. januar 2026, og Montages vil som vanlig være på plass og rapportere fra Tromsø med både omtaler, intervjuer og podkaster.

*

Renoir (Chie Hayakawa, 2025)

Regissør Chie Hayakawas Renoir («Runowâru») var Montages sin soleklare favoritt fra årets Cannes-festival, og i våre øyne en umiddelbar klassiker i japansk film. Her møter vi elleve år gamle Fuki (spilt av nykommer Yui Suzuki), som finner ut nye ting om seg selv og livet sommeren 1987, når faren hennes ligger på dødsleiet og moren rives og slites i fra alle kanter. Hayakawa bringer oss visuelt tett på hovedpersonen, slik at vi får følelsen av å nærmest bli i ett med Fuki disse ukene hun ikke vet at er hennes siste som barn. Renoir er lavmælt, men virtuos i sitt poetiske filmspråk; gripende uten å henfalle til svære fakter og billige triks. Vi i Montages sliter fortsatt med å forstå hvordan dette åpenbare mesterverket kunne gå under radaren til så mange i Cannes!

Hayakawa refererer eksplisitt til Shinji Sōmais coming of age-klassiker Moving (1993), og Renoir kan sies å være en slags avlegger – og en som faktisk tåler sammenligningen! (I fjor introduserte redaktør Lars Ole Kristiansen TIFF-publikummet for nettopp Sōmais kunstnerskap under spesialvisningen av idol-klassikeren Sailor Suit and Machine Gun – omtalt i denne podkasten.)

Her er visningstidspunktene for Renoir under TIFF.

*

The Testament of Ann Lee (Mona Fastvold, 2025)

Allerede før hun ble Oscar-nominert for manuset til The Brutalist var norske Mona Fastvold ferdig med innspillingen av sin neste film som regissør, musikalen The Testament of Ann Lee, som fikk sin verdenspremiere på filmfestivalen i Venezia. Gjennom Oscar-sesongen har skuespiller Amanda Seyfried blitt omtalt som en sterk kandidat for sin rolle som tittelfiguren, en historisk person som var leder for den såkalte shaker-bevegelsen. Fastvold beskrev henne slik i et intervju med Montages: «Hun er en feministisk foregangsfigur det snakkes altfor lite om. Spontan sang og dans var en viktig del av shakernes hverdag, og ettersom jeg ønsket jeg å legge meg så tett som mulig opp til universet de skapte, er filmen blitt en musikal.»

I kjølvannet av suksessen med The Brutalist, er Fastvold nå for alvor å regne som en av Norges mest markante internasjonale auteurer. Hun og partneren Brady Corbet er som en duo å regne, og denne gangen bidrar sistnevnte som manusforfatter og produsent. The Testament of Ann Lee er, i likhet med både Vox Lux, The Brutalist og Fastvolds forrige film som regissør, The World to Come, fotografert på analog film (35mm).

Her er visningstidspunktene for The Testament of Anne Lee under TIFF.

*

No Other Choice (Park Chan-wook, 2025)

Det er få regissører vi setter like høyt som sørkoreanske Park Chan-wook, og det er alltid en stor begivenhet når han signerer et nytt arbeid. No Other Choice er etter alt å dømme en sedvanlig visuelt oppfinnsom og intrikat film fra Park, og en politisk potent satire om utfordringer knyttet til et nådeløst arbeidsmarked i dagens Sør-Korea.

No Other Choice er basert på Costa-Gavras sin film Le couperet (2005), en fransk adaptasjon av Donald E. Westlakes roman. Fortellingen kretser rundt en middelaldrende familiefar som har mistet både jobben og verdigheten og bestemmer seg for å ta skjebnen i egne hender. Løsningen blir å eliminere konkurrentene til en ettertraktet stilling, og her merker man at Oldboy-regissøren er tilbake i et velkjent modus.

Her er visningstidspunktene for No Other Choice under TIFF.

*

Fucktoys (Annapurna Sriram, 2025)

I vår omtale fra Karlovy Vary-festivalen i juli ble Annapurna Srirams særegne sexarbeider-fabel Fucktoys (2025) beskrevet som et verk som «stormer kinoen i John Waters-stil». Etter enda et miserabelt år for verden fremstår denne filmen som en utstrakt hånd til drømmere og revolusjonære; Srirams bramfrie, humanistiske tilnærming til vanskelige temaer fremstår om mulig enda viktigere enn for bare noen måneder siden:

«The title says it all. This is a film that screws (pardon the expression!) with our expectations and gives us something to think about. Let’s take the sexualised objectification to the limit but then, here’s the surprise. Let’s see how that really feels – especially for a woman. And here’s another surprise: it’s not simple victimhood. Women, as well as those blessed with a certain queerness: they’re agents too. We might forget that because we don’t often see things from their perspective. That’s where Annapurna Sriram comes in. This isn’t just a movie about fucktoys. This is their movie.»

Festivaler har en tendens til å gjemme denne filmen bort i de sene nattetimer, Tromsø inkludert, men ikke la det skyve deg unna en av programmets virkelige godbiter.

Her er visningstidspunktene for Fucktoys under TIFF.

*

The Secret Agent (2025)

Langs en støvete landevei i Brasil møter vi akademikeren Armando (Wagner Moura), som i en sitrongul boble er på rømmen nordover mot havnebyen Recife, der han skal søke skjul mot en uviss trussel. Året er 1977, og militærdiktaturet som styrer landet har gitt rom for korrupsjon, forfølgelse og vold. The Secret Agent («O Agente Secreto») forteller en historie som i tillegg til å skildre Armandos skjebne, bretter ut en hel vev av forskjellige rollefigurer. Dette gir filmen en oppslukende, roman-aktig form. Resultatet er en usedvanlig rik kinoopplevelse der man aldri helt vet hva som venter. En drivende rytme holder oss på kanten av kinosetet, samtidig som dype karakterportretter utforsker psykologien bak frykt, håp og traumer.

Nyere brasiliansk filmhistorie har her fått et nytt stort verk å smykke seg med, Kleber Mendonça Filhos film tok Cannes-festivalen med storm i mai i fjor, der den vant to priser, både for beste regi og beste mannlige hovedrolle. Nå er The Secret Agent også en het kandidat i Oscar-racet, side om side med Affeksjonsverdi. TIFF gir en gylden mulighet til å oppleve filmen i full kinosal, samme uke som Oscar-nominasjonene offentliggjøres. (NB: Legg også merke til at The Secret Agent vises i seksjonen Fokus: Fascisme, der også en rekke andre interessante titler inngår .)

Her er visningstidspunktene for The Secret Agent under TIFF.

*

God festival!