1. Return to Seoul (Chou)
2. How to Blow Up a Pipeline (Goldhaber)
3. Menus-Plaisirs – Les Troigros (Wiseman)
4. Høstgule blader (Kaurismäki)
5. Vertshuset the Old Oak (Loach)
6. Kuru Otlar Üstüne («About Dry Grasses», Ceylan)
7. Showing Up (Reichardt)
8. Youth (Bing)
9. Tár (Field)
10. EO (Skolimowski)
*
Hva var den største kinoopplevelsen du hadde i 2023?
Perfect Days, som jeg så på BIFF (og som går på kino nå i 2024). Jeg var i dårlig humør da gikk inn i salen, men filmen var så oppløftende med sin bruk av musikk, vakre, hverdagslige gleder og sjukt tilfredsstillende vaskescener.
Kan du nevne et særskilt filmøyeblikk som risset seg inn fra året som gikk? Et enkeltbilde, en lyd, en stemning?
Hvis filmen må være fra 2023: Når hovedpersonen i Return to Seoul, Freddie, plutselig begynner å danse (når ingen andre danser) på et utested. Hun har ellers framstått så hard, men samtidig uforutsigbar, og dansinga er forløsende og frigjørende.
Hvis det bare en film jeg har sett i 2023: Den raspete stemmen til Jean-Luc Godard fra Historie(s) de Cinéma (1989-1999), særlig når han sier «avec un S».
Hvis du må velge én rolleprestasjon fra 2023, hvilken vil du trekke frem?
Jeg skal være litt freidig og trekke fram et dyr: eselet i EO av Jerzy Skolimowski. Den spilles av flere esler, og assisteres av flere mennesker, men måten han beveger seg på, særlig i et psykedelisk, drømmeaktig parti der han løper gjennom skogen om natta, er utrolig fengslende. Lever man tett på dyr, lærer man å lese ørsmå endringer i ansiktets mimikk og kroppsspråk, signaler gjennom lyd og pust. EOs vesen er filmens bærende element.
Hva tenker du er det mest nyskapende som skjedde i filmkulturen i 2023?
På godt og vondt, at det har blitt vanlig for filmer å være lange, gjerne godt over to timer.
Kan du løfte frem et bra element fra en film du mislikte?
En scene fra Barbie der Ken lener seg tilbake på panseret av en bil, og sklir. Lyden det lager fikk meg til å le høyt.
Hvilken av fjorårets filmer hadde best fashion?
Cate Blanchett i Tár ga meg lyst til å investere i enkle, men synlig påkosta basisplagg og eksklusivt «loungewear».
Hvilket soundtrack fra 2023 har du lyttet mest til?
I den skjebnesvangre døds(?)- eller draps(?)scenen i Fritt Fall (som jeg så på BIFF) spilles en instrumentalversjon av 50 Cents klassiker P.I.M.P., en artist jeg kan høre på når som helst, men akkurat den låta fikk nytt liv etter jeg så filmen. Det er så vidt jeg husker den eneste musikken som spilles i den filmen, så den får desto større effekt som soundtrack.
Hva var den beste “gamle” filmen du så for første gang i 2023?
Jeg og samboeren min har fått skikkelig dilla på gamle John Ford-klassikere, og den siste vi så, My Darling Clementine (1946), var helt strålende.
Hvilken film gleder du deg mest til å se i 2024?
Drive-Away Dolls av Ethan Coen tror jeg kan bli perfekt å se på kino på en ellers kjedelig kveld før våren kommer.
*