1. Aftersun (Wells)
2. Asteroid City (Anderson)
3. Fire Within (Herzog)
4. Tár (Field)
5. The Killer (Fincher)
6. Høstgule blader (Kaurismäki)
7. Killers of the Flower Moon (Scorsese)
8. Maestro (Cooper)
9. Resurrection (Semans)
10. Oppenheimer (Nolan)

Hederlige omtaler: The Whale, The Eternal Daughter, Bottoms, Decision to Leave, R.M.N., How to Blow up A Pipeline, Beau is Afraid, Infinity Pool, Babylon, Knock at the Cabin, Poison.

Filmer jeg ikke likte: Renfield, The Caine Mutiny Court-Martial, Confess Fletch, Scream VI, El Conde, Women Talking.

*

Hva var den største kinoopplevelsen du hadde i 2023?

Det er kanskje rart å nevne en film som til slutt ikke havnet på topp 10-listen, men Darren Aronofkys The Whale gikk skikkelig inn på meg da jeg så den under filmfestivalen i Tromsø. Etter visningen var jeg bare veldig trist, og da jeg forlot kinosalen og gikk ut i den kalde, nordnorske vinteren så hadde The Whale plantet seg i min sinnsstemning og farget hele den dagen i blåtoner.

Da jeg senere tok et gjensyn hjemme mistet den litt av sin aura og falt derfor ut av listen, men det kan jo hende at den løfter seg igjen neste gang.

Kan du nevne et særskilt filmøyeblikk som risset seg inn fra året som gikk? Et enkeltbilde, en lyd, en stemning?

David Finchers nikk til Alfred Hitchcocks Vinduet mot bakgården (1954) i The Killer: Oversiktsbildet over boligblokken som Michael Fassbenders rollefigur spionerer på i begynnelsen av filmen. Nydelig foto, mesterlig lyssatt, og suggererende filmskaping av ypperste kvalitet.

Hvis du må velge én rolleprestasjon fra 2023, hvilken vil du trekke frem?

Scarlett Johansson har egentlig aldri imponert meg som skuespiller – jeg blir bare alltid bevisst på at «her kommer Scarlett Johansson» i stedet for å bli oppslukt i rollefigurene hun spiller. Asteroid City ble vendepunktet. Her forsvinner hun helt i Midge og jeg ble overveldet over tilstedeværelsen og den emosjonelle kompleksiteten hun fikk frem. Det bidro til å gjøre Wes Andersons stiliserte og «kalde» univers varmere og dypere.

Hva tenker du er det mest nyskapende som skjedde i filmkulturen i 2023?

Det mest opplagte er vel Barbenheimer-fenomenet som viser mulighetene for å appellere og nå ut til et helt annet publikumssegment enn det som opprinnelig var tenkt. Det er betryggende at kino fortsatt kan være en happening i 2023 og at massene begynner å bli lei av formelbaserte superheltfilmer. Det er fortsatt håp!

Kan du løfte frem et bra element fra en film du ellers mislikte?

Renfield var fryktelig uinspirert og dårlig, men noen av scenene med Nicolas Cage i vampyrsminke var veldig morsomme.

Hvilket soundtrack fra 2023 har du lyttet mest til?

Killers of the Flower Moon. Har alltid vært glad i The Band og Robbie Robertson hadde et utrolig låtskrivertalent. I denne filmen har han laget et minimalistisk soundtrack som likevel er drivende, atmosfærisk og innsvøpt i deilig americana.

Hva var den beste “gamle” filmen du så for første gang i 2023?

Her kunne jeg skrevet en lang liste, men det absolutte høydepunktet var nok Devi (1960) av Satyajit Ray, hvor en jente blir erklært en inkarnasjon av den mektige gudinnen Kali og dermed opplever å bli fanget i sin opphøyde status.

I tillegg må jeg få nevne en usett Fellini-film som blåste meg av banen i sin utrolige, idérike skildring av kampen mellom menn og kvinner i kjølvannet av 1970-årenes utvikling av feministiske ideer: La città delle donne (1980).

I tillegg til disse to, vil jeg trekke frem en fantastisk Paul Newman-regissert film: The Effect of Gamma Rays on Man-in-the-Moon Marigolds (1972). Et mesterverk som setter dype emosjonelle spor. Se den!

Hvilken film gleder du deg mest til å se i 2024?

Av Montages er den jo ansett som en 2023-film, men jeg får ikke sett About Dry Grasses av Nuri Bilge Ceylan før i 2024. Så langt har den jo kun vært mulig å se på festivaler. Ceylan anser jeg som en av nåtidens virkelig briljante filmkunstnere.

*