1. Tár (Field)
2. Priscilla (S. Coppola)
3. Gutten og hegren (Miyazaki)
4. Kuru Otlar Üstüne («About Dry Grasses», Ceylan)
5. Decision to Leave (Park)
6. Menus-Plaisirs Les Troisgros (Wiseman)
7. Pacifiction (Serra)
8. The Eternal Daughter (Hogg)
9. Aftersun (Wells)
10. Ryuichi Sakamoto | Opus (Sora)

*

Hva var den største kinoopplevelsen du hadde i 2023?

Priscilla i Venezia.

Kan du nevne et særskilt filmøyeblikk som risset seg inn fra året som gikk? Et enkeltbilde, en lyd, en stemning? 

Den subtropiske, hypnotiske atmosfæren i Albert Serras Pacifiction har festet seg.

Hvis du må velge én rolleprestasjon fra 2023, hvilken vil du trekke frem? 

Cate Blanchett som Lydia Tár. Glødende, hvesende, suveren.

Hva tenker du er det mest nyskapende som skjedde i filmkulturen i 2023?

Serras klippeteknikk i Pacifiction. Park Chan-wooks omforming av noir-sjangeren i Decision to Leave.

Kan du løfte frem et bra element fra en film du mislikte?

Jeg var kritisk til Claire Denis’ Jeg elsker også deg, selv om rollebesetningen var lovende, inkludert en birolle spilt av Bulle Ogier.

Hvilken av fjorårets filmer hadde best fashion? 

Tár! Skreddersydd til minste detalj.

Hvilket soundtrack fra 2023 har du lyttet mest til? 

Sofia Coppolas Priscilla. På starten av året lyttet jeg også en del til lydsporet i Decision to Leave. Popballaden The Mist (1967) på repeat!

Hva var den beste “gamle” filmen du så for første gang i 2023? 

Både Typhoon Club (1985) og Moving (1993) av Shinji Sōmai, Kunnskabens træ (1981) av Nils Malmros, Dr. Caligaris kabinett (1920) av Robert Wiene. Gjensynet med Ringenes herre-trilogien i desember var også et høydepunkt.

Hvilken film gleder du deg mest til å se i 2024?

Jeg har høye forventninger til Pablo Larraíns Maria med Angelina Jolie i rollen som operadivaen Maria Callas.

*