En sterk start på dagen med Piggies

bilde-1

Piggies er produsert av Widark med støtte fra både tyske og polske finansører. Filmen er fra 2009 og er i hovedkonkurransen under Karlovy Vary International Film Festival.

KVIFF´09: Jeg startet dagen med pressevisningen av den polske filmen Piggies. Filmen er regissert av Robert Glinski som siden 80-tallet har hatt regi og skrevet manus til en rekke spillefilmer, tv-filmer og dokumentarer. ”Piggies” betyr prostituerte tenåringer, og er et lokalt uttrykk fra området rundt den tysk-polske grensen.

Tomek er 16 år og bor sammen med foreldrene sine og storesøster i Polen, nær den tyske grensen. Familien blir portrettert som en gjennomsnittelig arbeiderklasse familie der pengene knapt holder til det mest nødvendige. Tomek oppdager at  kompisen, Ciemny, prostituerer seg til tyske pedofile menn. Tomek har problemer med å akseptere kameratens geskjeft. Men så blir han kjæreste med Marta, en søt og populær jente som gjerne vil ha gaver og dyre opplevelser. Tomek begynner å selge seg selv for å holde den kravstore Marta fornøyd. Men en dag blir han utsatt for et voldelig overgrep. Etter dette begynner Tomek selv å distribuere andre gutter ut til kundene ved grensen, til en av guttene omkommer etter stygg behandling.

12786-piggies-dir-robert-gliski

Artikkelen er skrevet av tidligere bidragsyter Agnethe Sophie Buus Jensen.

Robert Glinski synes det var to store utfordringer ved å lage Piggies, den første var manus. Manusforfatteren; Joanna Didik, har vokst opp sammen med de barna som Piggies handler om og har bodd i den byen der handlingen foregår. Men hvordan skulle de fortelle denne historien på en troverdig måte? Hva skulle man fortelle, og hva skulle man utelate? Resultatet er ett svært godt sosialt drama med menneskene i sentrum. Da Tomek gradvis forandrer seg fra en skoleflink og ambisiøs gutt til å bli en person som mer og mer går på akkord med sine prinsipper, er vi som publikummere helt med på dette skiftet. Selv om vi ønsker at han skal ta andre valg, forstår vi ham så inderlig godt. Det er bare så uimotståelig lett å velge den tilsynelatende enkle løsningen.

Den andre utfordringen, forteller Robert Glinski, var casten, siden hovedkarakterene er tenåringer måtte man finne unge, ukjente amatørskuespillere som kunne bære en slik rolle. Filip Garbacz gjør en fantastisk tolkning av Tomek. Han fyller rollen med en tilstedeværelse og en overbevisning jeg sjeldent har sett hos en så ung skuespiller. Og det er ingen tvil om at Robert Glinski har hatt stor tillit til prestasjonen hans. Blant annet er filmen siste innstilling et dvelende nærbilde av Tomeks ansikt som gir deg en blanding av gåsehud og smil.

Det er naturlig å trekke paralleller til Lukas Moodysons Lilja 4ever. Der er også tenåringens drøm om ett bedre liv i Vesten ett sentralt tema. I Tomek sitt tilfelle er det bare en lite elv som skiller hans by fra Tyskland. På sin side har de, som mange andre østeuropeiske land, ekstrem høy arbeidsledighet og fattigdom. Suksess er synonymt med en jobb i Tyskland eller England.  Men der Lilja blir sviktet av alle voksne i livet sitt, har Tomek en person som vil hjelpe ham, tysklæreren. Men både Tomek og faren hans snur læreren ryggen. Selv om faren nok mistenker at sønnens plutselige høye inntekt kommer fra kriminell virksomhet, er det også beleilig at han kan klare seg selv. Byens samlingspunkt for de unge er diskoteket, som hver kveld er stappfullt av halliker, kunder og utspjåkede tenåringer som drikker lyseblå paraplydrinker og selger seg for litt sminke eller nye klær. Utestedet representerer en voksenverden som er usympatisk og kynisk, et sted der barn ikke bør ferdes, et sted der det foregår ting de ikke trenger å ha som en del av livet sitt. Både Lilja og Tomek er barn som sviktes av voksne som ikke makter å se hvordan de kan gjøre det rette, et samfunn og et system som ikke ser dem og et rikt vesteuropa som utnytter framfor å hjelpe.

Jeg synes det er viktig å få påpeke at selv om dette er en film med et tungt og trist tema, så er det ikke en film som er tung og trist å se på. Det er tvert i mot en film med driv og engasjement. Jeg håper det norske publikummet vil få muligheten til å se Piggies, enten på kino eller dvd, for på tross av alvoret var det en bra start på dagen.