begrepet-mickey-mousing

Begrepet: Mickey Mousing

«Begrepet» er en spalte der vi enkelt forklarer opprinnelsen og betydningen av et begrep knyttet til filmens verden.

Når musikken følger rytmen og bevegelsen i bildet, kalles dette for Mickey Mousing. Walt Disney brukte teknikken i sine tidlige filmer for å forsterke handlingene man ser i bildet. Grepet er lite anerkjent blant filmskapere i dag, og i hvert fall innen fiksjonsfilmen. De få gangene man opplever Mickey Mousing i dag, er det som regel gjennom tegnefilmer. Dog man finner enkelte komedier av nyere dato der grepet er brukt.

Eksemplet under er hentet fra en av Walt Disneys produksjoner fra 1940-tallet, og her ser vi hvordan musikken brukes for å forsterke handlingene vi ser i bildet. Blant annet ser vi hvordan melodien til Bjelleklang brukes når Donald slenger seg på sleden ned bakken for å ødelegge den første snømannen til sine nevøer.

Skriv ut artikkelen Skriv ut artikkelen 10 kommentarer

  1. Mikkel sier:

    I mer akademiske sirkler også omtalt som: ikke-diegetisk doxal musikk evt. parallelliserende .

  2. Thor Joachim Haga sier:

    Det er riktig at den vanligvis er ikke-diegetisk (altså kommer utenfra fiksjonsuniverset), men trenger ikke være det.

    Men hvis det skal være lov å utdype begrepet litt, handler det først og fremst om synkroniseringspunkter. Det vil si at musikken synkroniseres presist til karakterens bevegelser og til hendelsens plutselige skifter. Hvis en person tripper ned en trapp, kan han for eksempel følges av en nedadgående sekvens på pizzicato strykere. Dette er ting som går helt tilbake til Wagner (mest syngespillene fremfor operaene), og var svært utbredt ikke bare i tegnefilmer, men mye gullaldermusikk av Max Steiner & co.

    Det brukes fremdeles som grep i dagens filmmusikk (det skal godt gjøres å finne et partitur som IKKE benytter grad av mickey-mousing på et eller annet tidspunkt), men kamufleres ofte mer for ikke å virke for overtydelig.

    Det er fascinerende å se hvordan folk som Carl Stalling konstruerte ekstreme varianter av dette på 30- og 40-tallet (til Warner Bros’ mange tegnefilmfigurer). Så presis var taktomslagene og referansene at mange – deriblant kunstmusikeren John Zorn – ser på det som ren popart-kunst. Det er lett å være enig i det, selv om du blir gæren i hue av å høre på det utenfor seriene.

  3. Jeg skal være den første til å inrømme at jeg ikke kan så veldig mye om filmmusikk, så all denne informasjonen i kommentarfeltene er gull verdt for meg.

  4. Johannes Ringen sier:

    Scott Bradley (Tom and Jerry) er også en komponist som bør nevnes i sammenhengen. TNT og pianoer som faller ned fra flere meters hold er stikkord! :)

    Hvis vi forlater akademia for et øyeblikk, så har jeg ikke opplevd at begrepet har blitt brukt når musikken treffer synkroniseringspunkter i bildet på en sparsommelig måte – men at det taes i bruk når det gjøres hyppig med en raskt skiftende og overtydelig komposisjon.

  5. Thor Joachim Haga sier:

    Graden av mickey-mousing kan variere, og ofte kan musikken skifte karakter innen samme spor. Sjekk dette klippet fra Goldsmiths 13th Warrior, for eksempel. Ikke særlig mye mickey-mousing, men ved 1:45 får du en 15 sekunders snutt i denne tradisjonen. Det er stort sett slik du ser grepet brukes i dag:

    http://www.youtube.com/watch?v=UkTxBCxKg5g&feature=related

  6. Frode Løes Hvatum sier:

    Kalles det ikke vanligvis for cues når man opererer innenfor “seriøs” filmmusikk? Aka punkter hvor musikken skal treffe en vending eller hendelse i bilde?

    Har lest intervjuer med komponister som teller antall cues i et score de lager som en indikasjon på hvor komplekst det er.

    Mickey-mousing har i hvertfall utelukkende blitt brukt i negativ betydning hvis noe er utilsiktet overtydelig i min ferd igjennom film produksjon.

    (Har aldri jobbet med skikkelig klassisk Tom og Jerry type film, så i den sammenhengen ville det kanskje blitt tatt som et kompiment)

  7. Thor Joachim Haga sier:

    En ‘cue’ er en enhetlig komposisjon for en sekvens eller scene, fra musikkstart til musikkslutt. All musikken du hører i klippet over er EN cue. Man bruker gjerne termene 1M1, 1M2 osv. for å merke disse i partituret, dvs 1. ‘reel’, ‘Music cue 1’ osv. På CD blir det ofte døpt om til mer handlingsbeskrivende navn i enkeltspor, selv om det da ofte gjøres en del justeringer.

    Synkroniseringspunktene under selve innspillingen merkes i en såkalt ‘click track’ (beklager, jeg aner ikke hva det heter på norsk!), som består av små klikkelyder, samt prikker/streker på lerrettet på de eksakte punktene der musikken skal skifte natur. Disse skal fungere som veiledning for musikere og evt. dirigent.

    Det er riktig at ‘mickey-mousing’ ofte brukes nedsettende i dag, men det er nå i bunn og grunn bare et mulig grep man kan ty til i visse sammenhenger.

  8. Frode Løes Hvatum sier:

    Skjønner.

  9. Aleksander H. sier:

    Lurer bare på en ting. For en som ikke selv er i filmbransjen, hvorfor ha en spalte som det her?

  10. @Aleksander: Du svarte egentlig på spørsmålet selv. Denne spalten er ment å kort forklare begreper innen filmens verden. Spalten er i tillegg en av de mest leste på Montages, så det er mange som følger spalten og kanskje drar nytte av at noen forklarer kort begrepene for de. Samtidig genererer spalten en god del kommentarer som igjen belyser andre aspekter ved begrepet (se alle kommentarene ovenfor).

Din kommentar

Du kan bruke følgende koder:
<a href="http://montages.no">lenke</a>
<b>fet skrift</b>
<i>kursiv</i>
<blockquote>sitat</blockquote>