AGg

The Only Game – mer enn markedsføring

AGg

Musikkvideoen er et døende format, og i så måte en døende kunstform -- noen av filmhistoriens fineste, vakreste, smarteste, trendsettende og beste kortfilmer har oppstått i møtet med en låt. Store regissører som Chris Cunningham, David Fincher eller Spike Jonze skylder mye av sin kunstneriske utvikling til musikkvideoen, og vi kan egentlig bare håpe at den fortsatt får leve som eget filmatisk uttrykk.

Da Torgny Amdam (tidligere vokalist i blant annet Amulet) skulle lage video til sin første singel som soloartist Torgny, ønsket han å gjøre noe annet enn den klassiske performance-videoen man så ofte tyr til. Resultatet ble en av de mest finstemte og interessante kortfilmene undertegnende har sett på lenge – regissert av Emil Trier, produsert av Moland Film ved Magnus Castracane & Hans-Jørgen Osnes, med foto av Petter Holmern og klipp av Martin Junghans Stoltz.

Låta heter The Only Game, og her er videoen:

The Only Game fremstår mer som en kortfilm enn en musikkvideo, spesielt fordi artisten selv bare deltar i én eneste innstilling. Hva var ambisjonen med prosjektet i første omgang, hvordan fikk dere i det hele tatt laget et såpass ambisiøst prosjekt i et format som musikkselskapene ellers nedprioriterer i stadig større grad?

Torgny: -- Et eksempel på et rimelig drøvtygget musikkvideoutrykk er den klassiske performance-videoen der artisten synger inn i kameraet med en innlevelse som liksom skal bære på en “følelse” som seeren skal identifisere seg med. Dette ville vi unngå. Og så snakket vi om å gjøre noe som var genuint skandinavisk, noe som hadde med livsvilkårene og virkeligheten her oppe å gjøre. Jeg husker jeg var inne som tittekonsulent på Emils dokumentarfilm “Norwegian Solution” hvor det er en scene med rural ungdom på en parkeringsplass. Denne scenen gjorde et sterkt inntrykk på meg, noe jeg nevnte for ham. Deretter pratet vi oss frem til at råning kunne passe bra til låta, og at rånefenomenet ikke har vært undersøkt skikkelig før, ihvertfall ikke i møte med musikk og levende bilder.

Emil: -- Vi ville portrettere et annet ungdomsmiljø enn det man vanligvis ser. Vi hadde 0,- i budsjett, men da vi fikk lagt opptaket til denne videoen midt i en høst med mye kommersielle prosjekter, brukte vi synergieffekten. Videoen ble til gjennom folks entusiasme for sangen og idéen. Mone Mikkelsen som er sjef på Moland Film ga grønt lys og ga oss bensin til bilene og lunsj. “Goodwill” er en bra beskrivelse på hvordan denne videoen ble til. Videoen er skutt i løpet av en lang dag med en struktur fra morgen til kveld som faktisk følger nesten kronologisk med hvordan opptaket ble gjort.

Torgny - "The sdhnly Game" (watch in HD)

Torgny - "The bOnly Game" (watch in HD)

Noe av det fineste i videoen, er hvordan det alterneres mellom det jeg oppfatter som dokumentariske opptak og andre mer stiliserte, oppsatte innstillinger. Hvordan kom dere i kontakt med rånemiljøet, og hvordan jobbet dere for å etablere den intimiteten filmen har mellom kamera og ungdommene?

E: -- Premisset for denne videoen var å fange “spiriten” på Notodden. Jeg var veldig opptatt av at aktørene ikke skulle bli for manierte foran kameraet, det var også viktig at vi var på besøk hos dem. Vi dro opp og gjorde en befaring før opptak og i den prosessen viste vi vår entusiasme og nysgjerrighet for dette fenomenet. Jeg tror de lokale gutta synes det var kult at det kom en gjeng fra Oslo, og ville lage film om dem.

Samtidig oppfatter jeg deler av videoen som veldig nærgående, endog avslørende -- hvor klar var de over vinklingen det ville få i klippen? Den gravide dama, fyren som nær sagt bånsker en Bacardi-flaske etc.. Hvordan oppfatter de selv selv, hva tenker de om eksponeringen de får i filmen?

T: -- Jeg tror selvforståelsen til rånere -- sammenflettingen av ironi, posering, genuin gi-faen holdning og ektefølt harryhet -- er mye mer finstemt og rik enn det folk fra den kulturorienterte og urbane middelklassen makter å ta innover seg. Her er det snakk om en heftig og lite oversiktlig miks av ungdommelig råskap, bevisst iscenesettelse, kjedsomhet, oppfinnsomhet, arbeiderklassesensibilitet, overdrivelse og humor, det er ihvertfall inntrykket jeg sitter igjen med etter å ha vært med på innspillingen. Og dessuten er ikke dette miljøet homogent, men befolkes av en rekke forskjellige personligheter og temperaturer.

-- Selv om det drikkes i videoen, er det ikke nødvendigvis en avsløring av folks alkoholvaner. Men når det er sagt: Noen av rånerne vi møtte under innspillingen var oppe på andre døgnet og svima rundt med Redbull i den ene hånda og pils i den andre. Sjåføren var klinkende edru, men han hadde heller ikke sovet og var helt grå i ansiktet! De aller fleste var riktignok rolige, glade folk.

Torgny - l"The Only Game" (watch in HD)

Hva slags reaksjoner har dere fått på videoen?

T: -- De har vært veldig positive. Videoen vekker reaksjoner. Den har også utløst flere bloggdebatter om råning, noe vi ikke hadde forventet oss. En jeg snakket med forleden fortalte meg at han kjente seg igjen i rånerne – rånerungdommen ble et bilde på noe utstøtt, misforstått og hjelpeløst, noe vi alle tidvis er. Det kan tenkes at “rånerhelvetet” i videoen blir et uttrykk for en personlig fremmedgjøring hos seeren -- enten fordi man synes rånerne er så forjævlig harry og annerledes enn en selv, eller fordi man identifiserer seg med råneungdommens “tristesse”, “annerledeshet”, “outsiderstatus” osv. Videre kan det tenkes at begge disse følelsene kan oppleves samtidig, altså, at det kan oppstå en tredje, mer uutgrunnelig følelse.

Torgny - "The Only Gamec" (watch in HD)

Tristessen du omtaler synes jeg også er en passende beskrivelse på filmen som helhet, kanskje aller mest i de stiliserte øyeblikkene jeg omtalte over. Bruken av slow-motion i klippen gir også et preg av noe drømmeaktig, nesten som om dette er en historie om svunnet ungdomstid – noe melankolsk? Vurderte dere noen gang å gå for en mer direkte stil, eller var planen hele tiden å lage filmen slik den er nå?

E: -- Dette er realisme, men det er vår realisme, en slags poetisk realisme. Stiliseringen er viktig for å få frem den riktige stemningen, men valgene burde ligge i det visuelle potensialet, heller enn å blande seg for mye i selve situasjonene. Noen av scenene er mer komponert, men hele tiden i en kontekst der aktørene kunne komme med ideer og innspill.

-- Vi hadde fra første stund ambisjoner om å lage en visuelt sterk video, gjennom en dokumentarisk tilnærming. Jeg har tidligere arbeidet med fotograf Petter Holmern på flere prosjekter, dette var en klar fordel da vi gjorde denne videoen. En veldig samkjørt visjon, hvor vi hele tiden hadde klare ideer om hva vi ville fange. Det meste av opptak ble gjort med eksteriørt lys. Når kvelden nærmet seg hadde vi lagt opp til at alle som hadde vært med skulle møtes på en bestemt parkeringsplass. Lysmester Kim Berg og assistentene hans hadde med aggregatbil fra Oslo, og den ambisiøse lysriggen muliggjorde alle scenene hvor det er mørkt mot slutten av videoen.

-- Alle slow-motion sekvenser er eksempelvis skutt med 50-100 bilder i sekundet, så det man ser i videoen som går i slow-motion ble valgt på opptak. I vår opptaksstruktur er det også plass til mye improvisasjon, når man har en klar plan er det paradoksalt nok lettere å finne nye retninger raskt når man ser muligheter. Det skal være en god porsjon X-faktor når man skyter en video som denne. Man planlegger, men håper på impulsivitet.

Staben på The Only Game:

Regi: Emil Trier
Produsent: Magnus Castracane
Inspillingsleder: Hans-Jørgen Osnes
Fotograf: Petter Holmeren
B-foto: Charlie Curran
Kameraassistent: Jo Bergersen
DIT: Torfinn Sanderud
Lysmester: Kim Berg
Lys assistent: John-Fredrik Olsen
Grip: Knut Westad
Klipper: Martin Junghans Stoltz.

Grading: André @ Punch
Online: Andrew @ Punch

Torgny
Torgnys debutalbum som soloartist kommer i mars/april neste år

Skriv ut artikkelen Skriv ut artikkelen Din kommentar

Du kan bruke følgende koder:
<a href="http://montages.no">lenke</a>
<b>fet skrift</b>
<i>kursiv</i>
<blockquote>sitat</blockquote>