The Only Game – mer enn markedsføring

Noe av det fineste i videoen, er hvordan det alterneres mellom det jeg oppfatter som dokumentariske opptak og andre mer stiliserte, oppsatte innstillinger. Hvordan kom dere i kontakt med rånemiljøet, og hvordan jobbet dere for å etablere den intimiteten filmen har mellom kamera og ungdommene?

E: – Premisset for denne videoen var å fange “spiriten” på Notodden. Jeg var veldig opptatt av at aktørene ikke skulle bli for manierte foran kameraet, det var også viktig at vi var på besøk hos dem. Vi dro opp og gjorde en befaring før opptak og i den prosessen viste vi vår entusiasme og nysgjerrighet for dette fenomenet. Jeg tror de lokale gutta synes det var kult at det kom en gjeng fra Oslo, og ville lage film om dem.

Samtidig oppfatter jeg deler av videoen som veldig nærgående, endog avslørende – hvor klar var de over vinklingen det ville få i klippen? Den gravide dama, fyren som nær sagt bånsker en Bacardi-flaske etc.. Hvordan oppfatter de selv selv, hva tenker de om eksponeringen de får i filmen?

T: – Jeg tror selvforståelsen til rånere – sammenflettingen av ironi, posering, genuin gi-faen holdning og ektefølt harryhet – er mye mer finstemt og rik enn det folk fra den kulturorienterte og urbane middelklassen makter å ta innover seg. Her er det snakk om en heftig og lite oversiktlig miks av ungdommelig råskap, bevisst iscenesettelse, kjedsomhet, oppfinnsomhet, arbeiderklassesensibilitet, overdrivelse og humor, det er ihvertfall inntrykket jeg sitter igjen med etter å ha vært med på innspillingen. Og dessuten er ikke dette miljøet homogent, men befolkes av en rekke forskjellige personligheter og temperaturer.

- Selv om det drikkes i videoen, er det ikke nødvendigvis en avsløring av folks alkoholvaner. Men når det er sagt: Noen av rånerne vi møtte under innspillingen var oppe på andre døgnet og svima rundt med Redbull i den ene hånda og pils i den andre. Sjåføren var klinkende edru, men han hadde heller ikke sovet og var helt grå i ansiktet! De aller fleste var riktignok rolige, glade folk.

Hva slags reaksjoner har dere fått på videoen?

T: - De har vært veldig positive. Videoen vekker reaksjoner. Den har også utløst flere bloggdebatter om råning, noe vi ikke hadde forventet oss. En jeg snakket med forleden fortalte meg at han kjente seg igjen i rånerne – rånerungdommen ble et bilde på noe utstøtt, misforstått og hjelpeløst, noe vi alle tidvis er. Det kan tenkes at “rånerhelvetet” i videoen blir et uttrykk for en personlig fremmedgjøring hos seeren – enten fordi man synes rånerne er så forjævlig harry og annerledes enn en selv, eller fordi man identifiserer seg med råneungdommens “tristesse”, “annerledeshet”, “outsiderstatus” osv. Videre kan det tenkes at begge disse følelsene kan oppleves samtidig, altså, at det kan oppstå en tredje, mer uutgrunnelig følelse.