Nekrologen nedenfor er skrevet av Erik Ivar Sæther (f. 1992). Han er regissør og manusforfatter, samt frilans skribent med bachelorgrad i film- og videoproduksjon fra NTNU. Les hans artikler om den tsjekkoslovakiske nybølgen her, her og her.
*
Den slovakiskfødte tsjekkiske regissøren Juraj Herz er gått bort, 83 år gammel. Herz var en ekspresjonistisk sjangerfilmskaper kjent for sin morbide miks av skrekk og humor, og han vil huskes best for den grimme kultfavoritten The Cremator (1969).
Juraj Herz var en outsider på mange måter. Han ble født i 1934 i Slovakia som del av en jødisk familie. Ti år gammel ble verdenen hans snudd på hodet, da hele familien ble deportert til konsentrasjonsleiren Ravensbrück. Han overlevde krigen, og senere startet han jakten på en kunstkarriere i Praha.
Unge Herz ble avvist på skuespillerskolen på bakgrunn av utseendet, og studerte i stedet dukketeater. Han pleide å snike seg inn i kinosalen til filmskolen for å se filmene som ble vist eksklusivt for studentene der. Da Herz selv begynte å lage film, følte han seg ekskludert av sine regissørkolleger. Av disse grunnene følte han ikke tilhørighet til den tsjekkoslovakiske nybølgen, som skylte over de store filmfestivalene på sekstitallet. Herz liknet snarere på animatøren Jan Švankmajer i både kunstnerisk uttrykksform og bransjeposisjon.
Etter å ha vært regiassistent på flere spillefilmer, debuterte han med det psykologiske krimdramaet The Sign of Cancer i 1966. Han fulgte opp med sitt store mesterverk, The Cremator (1969), som ble laget i den korte perioden med total kunstnerisk frihet før de russiske stridsvognene knuste Prahavårens optimisme. I The Cremator suges vi inn i hodet til Karl Kopfrkingl, den korpulente bestyreren i et krematorium. Handlingen utspiller seg i månedene før Nazi-Tysklands okkupasjon av Tsjekkoslovakia, og filmen er et skrekkelig psykodrama om opportunisme og moralsk forfall. Herz veksler briljant mellom det groteske og det komiske i fortellingen, alt formidlet med et ekspressivt formspråk og en sinnsforvirret atmosfære som vekker assosiasjoner til Roman Polanski.
Med sin forkjærlighet for det groteske, erotiske og humoristiske, gjerne i god blanding, var Herz svært utsatt i den tsjekkoslovakiske filmindustrien. Byråkratiet og sensuren tuklet alltid med filmene hans og han ble bannlyst fra statsstudioet flere ganger.
Av hans andre filmer er det verdt å trekke fram Morgiana (1972), en stiløvelse i gothic horror, samt sci-fi-skrekkfilmen Ferat Vampire (1982), som handler om en Škoda-sportsbil som bruker menneskeblod som drivstoff. I 1986 laget han sin mest personlige film, Night Caught Up With Me, som skildrer grusomhetene i Ravensbrück, der han selv var fange som tiåring. Herz anklaget senere Steven Spielberg for å ha kopiert denne filmens dusjkammerscene i Schindlers liste (1993), men Herz hadde ikke råd til å utkjempe slaget i retten. For den som vil vite mer, er dette interessante intervjuet med Herz fra 2002 å anbefale.
Herz emigrerte senere til Tyskland, der han laget flere fjernsynsfilmer. De siste årene tilbrakte han i Tsjekkia, og hans siste film ble Habermann fra 2010. Samme år mottok han æresprisen på filmfestivalen i Karlovy Vary for sitt fremragende bidrag til filmkunsten.