«Det mest gripende med Nini Bull Robsahms De dødes tjern er dvelingen ved tjernet, de lange kamerakjøringene gjennom det gamle huset, hintene om et skyggeland – et speilbilde av de levendes verden.» [4]

«Mer enn et poengtert oppgjør med norsk filmbransje, oppleves Hjelp, vi er i filmbransjen som et symptom på en av film-Norges mange barnesykdommer: komedieformatets mangel på alvorlig moro.»