Norsk filmkultur i dag er i all hovedsak så kalkulert og veltemperert, så ironisk og dyktig, at den ikke føles virkelig betydningsfull. Brev til kongen er et viktig unntak.

«Iram Haq viser et sterkt formidlingsbehov i sin spillefilmdebut Jeg er din, som skildrer en rotløs norsk-pakistansk kvinnes søken etter kjærlighet.» [1]