Lars von Triers kommende film Antichrist har premiere under årets Cannes-festival, men sålangt er det fint lite vi vet om den. Hvis bare én regissør skulle få status som auteur i samtidens filmklima, er det Lars von Trier. Få om noen har et mer utpreget personlig avtrykk på verkene sine, både hva angår stil og tema – ja, nærmest handler det om selve holdningen han har til hele mediet! Og i dette kontinuerende mønsteret vil sannsynligvis også Antichrist finne en logisk plass.

Antichrist skal være en horrorfilm (en sjanger Von Trier tidligere har berørt med fantastiske Riget), om et ektepar – spilt av Willem Dafoe og Charlotte Gainsbourg – som isolerer seg på en hytte i Eden Forest etter å ha mistet sin unge sønn. Her skal visstnok Von Trier innlemme oss i et ukristelig helvete, der de konfronteres med sin egen tragedie og åpner sluser til en ondskap som kanskje ligger latent i menneskene og verden forøvrig. Tidlige rapporter fra AICN forteller om en svært grafisk, dypt forstyrrende og samtidig vakker film. Fotoarbeidet av den ferske Oscar-vinneren Anthony Dod Mantle (for øvrig en av Von Triers faste fotografer, og et kjernenavn i Dogme-bølgen) skal etter sigende skape en eventyraktig, magisk stemning – en skarp kontrast til Von Triers siste, skittenrealistiske filmer. Visuelt vitner dette om en filmskaper som vanner røttene fra de overveldende billedskjønne Forbrydelsens element og Europa.

Stort mer vet vi altså ikke, bortsett fra at distributøren allerede har omtalt filmen som et mesterverk og helt avgjort vil pushe filmen til en Gullpalme-nominasjon under vårens Cannes-festival. Men kan en horrorfilm virkelig få oppmerksomhet fra den ofte snobbete elitefestivalen? Von Trier selv er selvfølgelig x-faktoren her, da han har en usedvanlig suksessfull historie der nede på filmstranda. Arrogant som han er fnøs han da Coen-brødrene stakk av med Gullpalmen for Barton Fink i stedet for Von Triers egen Europa, som i 1991 vant tre andre priser på samme festival: Jury-prisen, Best Artistic Contribution og Technical Grand Prize – en pris han også fikk for Forbrydelsens element i 1984. Videre ble nittitallet en triumf med Grand Prix for Breaking the Waves og Gullpalme-nominasjon for Idioterne (som de fleste filmvitere nok vil hevde at burde vunnet prisen). Videre har både Dogville og Manderlay blitt nominert, mens Dancer in the Dark – mitt personlige valg som hans hovedverk – endelig kronet ham til vinner i 2000, med en ekstremt fortjent skuespillerpris til multigeniet Björk attpå.

Ergo har den danske mesteren et så godt fotfeste i Cannes at han faktisk kan forvente å stille blant kandidatene til årets palme. Og skal jeg la meg rive litt ekstra med, er jeg ikke helt redd for å flørte med tanken om at dette kan være årets film. Von Trier har et tungsinn som gjør at han er helt spesielt skikket til å boltre seg i horrorsjangeren, og det første bildet som er publisert fra filmen vitner om en helvetesvisjon på linje med Dantes Inferno! Det er noe med alt dette som gjør meg veldig urolig: Kanskje jeg rett og slett kommer til å få traumer av Antichrist?

Filmen har dansk premiere 29. mai, og vi får håpe at Norge følger like etter.