Filmfestivalen i Cannes ble avsluttet i kveld med den sedvanlige konklusjon: Prisutdelingen. Selve nyheten om hvem som vant hva har allerede reist kloden rundt, og vi er i gang med å skrive en grundig gjennomgang over hva festivalen bød på i år. Innen den artikkelen publiseres, peker vi dere til listen over alle prisvinnerne, og setter litt ekstra fokus på den gjeveste utmerkelsen av dem alle, Gullpalmen. Den ble av juryformann Isabelle Huppert tildelt Michael Haneke for filmen Das weiße Band (Det hvite båndet). Dette var i følge mange en veldig riktig beslutning. Hanekes film treffer etter sigende med alt den forsøker. (Les forøvrig vår artikkel om Det hvite båndets potensielle posisjon i Hanekes filmografi, som ble publisert før festivalen tiltok.) Huppert sa følgende om juryens valg:

To me, the movie is very philosophical, in a way. And his style, and his direction are totally ethical in my mind. That’s what I wanted to reward. [Haneke] keeps the perfect distance from his subject matter. He says very important things, but in a… As he says all the time, he doesn’t deliver messages. He just shows things.

I motsetning til von Triers Antichrist da altså? (Host, host. Juryen ga dog prisen for beste skuespillerinne til Charlotte Gainsbourg.) Uansett, vi er store fans av Haneke her på Montages, og av regissørene i konkurranse som ikke hadde en gullpalme fra før av, var det bare Alain Resnais som hadde fortjent prisen mer (og han fikk heldigvis en spesialpris av juryen). Vi gleder oss til å se Det hvite båndet, som Arthaus skal distribuere i Norge. Alt i alt virker det som om årets festival i Cannes bød på en variert og svært interessant bunt med filmer, med reaksjonene på Lars von Triers Antichrist som den mest minneverdige «hendelsen».