Filmfestivalen i Cannes ^[1] ble avsluttet i kveld med den sedvanlige konklusjon: Prisutdelingen. Selve nyheten om hvem som vant hva ^[2] har allerede reist kloden rundt, og vi er i gang med å skrive en grundig gjennomgang over hva festivalen bød på i år. Innen den artikkelen publiseres, peker vi dere til listen over alle prisvinnerne ^[2], og setter litt ekstra fokus på den gjeveste utmerkelsen av dem alle, Gullpalmen ^[3]. Den ble av juryformann Isabelle Huppert tildelt Michael Haneke for filmen Das weiße Band ^[4] (Det hvite båndet). Dette var i følge mange en veldig riktig beslutning. Hanekes film treffer etter sigende med alt den forsøker. (Les forøvrig vår artikkel ^[5] om Det hvite båndets potensielle posisjon i Hanekes filmografi, som ble publisert før festivalen tiltok.) Huppert sa følgende ^[6] om juryens valg:

To me, the movie is very philosophical, in a way. And his style, and his direction are totally ethical in my mind. That’s what I wanted to reward. [Haneke] keeps the perfect distance from his subject matter. He says very important things, but in a… As he says all the time, he doesn’t deliver messages. He just shows things.

I motsetning til von Triers Antichrist da altså? (Host, host. Juryen ga dog prisen for beste skuespillerinne til Charlotte Gainsbourg ^[7].) Uansett, vi er store fans av Haneke her på Montages, og av regissørene i konkurranse som ikke hadde en gullpalme fra før av, var det bare Alain Resnais ^[8] som hadde fortjent prisen mer (og han fikk heldigvis en spesialpris av juryen). Vi gleder oss til å se Det hvite båndet, som Arthaus skal distribuere ^[9] i Norge. Alt i alt virker det som om årets festival i Cannes bød på en variert og svært interessant bunt med filmer, med reaksjonene på Lars von Triers Antichrist som den mest minneverdige «hendelsen».