Film fra sør 2025: Årets utgave av Film fra sør-festivalen er den 35. i rekken, og går av stabelen fra 6. til 16. november. Det skjer med et skikkelig høydepunkt på plakaten: Den iranske regissøren Jafar Panahi (Sirkelen, Taxi Teheran) gjester Oslo – for første gang siden 2006, da han viste Offside.
Årets festival byr på mer enn 100 filmer fra over 40 land i Afrika, Asia og Latin-Amerika, og vil gi hovedstadens tilskuere et variert tilbud med fortellinger, perspektiver og filmkunst fra hele den ikke-vestlige verden. Men selv om programmet inneholder flere potensielle høydepunkt, er det sannsynlig at Panahis besøk vil bli stående som et av festivalens mest spesielle øyeblikk.
Etter å ha mottatt Gullpalmen i Cannes tidligere i år for sin ellevte spillefilm, Bare et uhell («It Was Just an Accident»), møter Panahi publikum i Oslo under visningene av filmen på Vega Scene fredag 7. november kl. 20.30 og på Vika kino lørdag 8. november kl. 20.00. (Sistnevnte visning etterfølges av en samtale mellom Panahi og undertegnede.) «A profoundly necessary humanist work,» skrev vår skribent Chama Al Houari om Bare et uhell etter at vi så den i Cannes.
Jafar Panahi fikk sitt store gjennombrudd da han vant Gulløven i Venezia for Sirkelen i 2000, etter å ha tatt hjem Gulleoparden i Locarno for Speilet (1997) og vist lovende takter i 1995 med debuten Den hvite ballongen, som vant Gullkameraet i Cannes. Hans mentor Abbas Kiarostami var i samme periode en ledestjerne for iransk film på den internasjonale scenen, og Panahi har vært å regne som en naturlig arvtaker til den iranske filmens særegne kunstneriske tradisjoner etter Kiarostami.
Men Panahi ble frarøvet sin frihet da han ble fengslet av iranske myndigheter, først i 2009 og så igjen i 2010. Han ble etter hvert dømt til 6 års fengsel og 20 års forbud mot å reise og å lage film. Mot kausjon kom han ut av fengsel i påvente av rettskraftig dom, og satt deretter mange år i husarrest. På tross av forbudet mot at han kunne få lage sine filmer, gjorde han det likevel – som Lars Ole Kristiansen skrev om her på Montages i sitt essay om Panahis første «husarrestfilm» This is Not a Film (2011):
Panahi nekter å gi etter for det faktum at livet hans, slik han kjenner det, er slutt. Han vil ikke lammes av begrensningene han er gitt. Han vil lage film, og akter å fortsette, helt til fengselsmurene kveler ham fullstendig. Filmen vi ser er sannsynligvis hans siste, smuglet til fjorårets Cannes-festival på en minnepenn, omhyggelig plassert i en bløtkake. […]
This Is Not a Film, som delvis er skutt på smarttelefon, er et vakkert eksempel på at film som kunstuttrykk ikke lenger er prisgitt filmskaperes tilgang på utstyr. Selv om Panahi føler seg ydmyket fordi han mangler ressursene som skal til for å skape et ordentlig fiksjonsunivers – slik han ønsker for å formidle historien han bærer på med tilstrekkelig kraft – makter han likevel å lage en film. Den får bare en helt annen form enn hva han opprinnelig hadde forestilt seg; fiksjonen blir en dokumentar om å ikke være i stand til å lage en fiksjon.
At Jafar Panahi nå vender tilbake til Oslo, har altså en spesiell klangbunn. Og er en begivenhet på flere nivåer, Panahi er også en av filmhistoriens mest «prisutsmykkede» regissører – han vant som kjent også Gullbjørnen i Berlin for Taxi Teheran i 2015, og er dermed ved siden av Michelangelo Antonioni én av kun to filmskapere som har vunnet hovedprisen ved filmfestivalene i Cannes, Venezia, Berlin og Locarno.
Her i Norge har Film fra sør og distributøren Arthaus helt siden 1990-tallet vært sentrale i å løfte frem hans filmer (de fleste har hatt norsk kinodistribusjon) – fra Den hvite ballongen (1995) og frem til Ingen bjørner (2022), da han ble tildelt festivalens hederspris in absentia. Dessverre ble ikke to av de distinkte filmene hans fra 2010-tallet hentet inn for norsk distribusjon (This is Not a Film og Closed Curtain [2013]), men la oss håpe Panahis besøk og den nye opperksomheten mot hans kunstnerskap kan løfte frem også noen av de «glemte» arbeidene fra perioden da han satt i husarrest i Iran.
Bare et uhell får norsk kinopremiere 20. februar 2026, og regnes som en av vinterens heteste internasjonale Oscar-kandidater (en statuett fra Akademiet i Hollywood vil ta Panahi forbi Antonioni, som «kun» har en Æres-Oscar og to nominasjoner). Film fra sør-festivalen utspiller seg i Oslo fra 6.-16. november.