1. Aftersun (Wells)
2. All the Beauty and the Bloodshed (Poitras)
3. Asteroid City (Anderson)
4. Israelism (Axelman og Eilersen)
5. Tár (Field)
6. Saltburn (Fennell)
7. Pornomelancholía (Abramovich)
8. The Tuba Thieves (O’Daniel)
9. The Banshees of Inisherin (McDonagh)
10. Ellos eatnu – La elva leve (Giæver)
*
Hva var den største kinoopplevelsen du hadde i 2023?
Same as every year: Fanny og Alexander (Ingmar Bergman, 1982).
Kan du nevne et særskilt filmøyeblikk som risset seg inn fra året som gikk? Et enkeltbilde, en lyd, en stemning?
Fra Tár: Lydia (Cate Blanchett) som skrubber seg ren i kjøkkenvasken etter å ha vært i nærkontakt med naboens gamle mor. Haha!
Hvis du må velge én rolleprestasjon fra 2023, hvilken vil du trekke frem?
Lalo Santos i Pornomelancholía (Manuel Abramovich).
Hva tenker du er det mest nyskapende som skjedde i filmkulturen i 2023?
Jeg liker når teatret renner ut i gatene. Greta Gerwigs Barbie greide å trekke voldsomme mengder folk til kinosalene, som også hadde kledd seg for anledningen. Effekten er ikke ny, men det skjer ikke akkurat hver dag, så det var et kjærkomment engasjement.
Kan du løfte frem et bra element fra en film du mislikte?
En replikk fra Christopher Nolans Oppenheimer, som fikk meg til å tro at filmen kom til å bli interessant: Niels Bohr: «Algebra’s like sheet music, the important thing isn’t can you read music, it’s can you hear it. Can you hear the music, Robert?»
Hvilken av fjorårets filmer hadde best fashion?
Hvilket soundtrack fra 2023 har du lyttet mest til?
Jeg har ikke hørt på soundtracket til Asteroid City generelt, men låta Freight Train spesielt, av Nancy Whiskey and The Chas McDevitt Skiffle Group.
Hva var den beste “gamle” filmen du så for første gang i 2023?
Boxing Helena (Jennifer Lynch, 1993). Riktignok et gjensyn, men jeg var såpass liten da jeg så den første gang at gjensynet kvalifiserer til en ny opplevelse.
Hvilken film gleder du deg mest til å se i 2024?
Bread and Salt av Damian Kocur. Filmen er fra 2022, men løftes frem på norske kinoer i år.
*