1. Kuru Otlar Üstüne («About Dry Grasses», Ceylan)
2. Aftersun (Wells)
3. Tár (Field)
4. Return to Seoul (Chou) / Past Lives (Song)
5. The Fabelmans (Spielberg)
6. De åtte fjellene (Vandermeersch/Van Groeningen)
7. Decision to Leave (Park)
8. Falcon Lake (Le Bon)
9. Priscilla (Coppola)
10. Ellos eatnu – La elva leve (Giæver)
11. R.M.N. (Mungiu)
12. Maestro (Cooper)
13. The Whale (Aronofsky)
14. Indiana Jones and the Dial of Destiny (Mangold)
15. All the Beauty and the Bloodshed (Poitras)
16. How to Blow Up a Pipeline (Goldhaber)
17. Saltburn (Fennell)
18. Asteroid City + The Wonderful Story of Henry Sugar (Anderson)
19. The Cemetery of Cinema (Diallo)
20. Bottoms (Seligman) / Funny Pages (Kline)
Hederlige omtaler (ikke rangert rekkefølge): Corsage (Kreutzer), Napoleon (Scott), Høstgule blader (Kaurismäki), The Mother (Caro), Barbie (Gerwig), Oppenheimer (Nolan), Dogman (Besson), Reality (Satter), Babylon (Chazelle), Finalmente l’alba (Costanzo).
Ikke rukket å se (travelt år på hjemmebane): Killers of the Flower Moon (Scorsese), Gutten og hegren (Miyazaki), Menus-Plaisirs – Les Troisgros (Wiseman), Godzilla Minus One (Yamazaki)
Største skuffelser: Oppenheimer (Nolan), The Killer (Fincher), Mission: Impossible – Dead Reckoning (McQuarrie)
*
Hva var den største kinoopplevelsen du hadde i 2023?
Visningen i en kinosal i 2023 som rammet meg sterkest var å se E.T. (1982) i nyrestaurert utgave under Berlinalen i februar. Ikke spesielt originalt å omtale denne tindrende klassikerens kvaliteter, men det hadde gått så mange år siden sist jeg så den, og gjensynet traff meg usedvanlig hardt. Så det må bli årets vinner! (Av nye filmer sett for første gang på kino, er det møtet med Nuri Bilge Ceylans Kuru Otlar Üstüne i Cannes som står frem. Årets beste film.)
Kan du nevne et særskilt filmøyeblikk som risset seg inn fra året som gikk? Et enkeltbilde, en lyd, en stemning?
Scenen mot slutten av Ellos eatnu – La elva leve, der rollefiguren Ester (Ella Marie Hætta Isaksen) omsider skriker ut sin sorg og maktesløshet, etter at en ny tragedie i familien vekker en gammel tragedie til liv. Går kaldt nedover ryggen på meg. Og å tenke på tålmodigheten som skal til for å spare dette følelsesuttrykket så lenge gjennom en både emosjonell og dramatisk film, før det til slutt slippes løs – gjorde dypt inntrykk.
Hvis du må velge én rolleprestasjon fra 2023, hvilken vil du trekke frem?
Ece Bağcı i Kuru Otlar Üstüne.
Hva tenker du er det mest nyskapende som skjedde i filmkulturen i 2023?
Det er vel kanskje det kjedeligste svaret, men det er vanskelig å komme unna at den umake, tilfeldige «kombinasjonen» av Barbie og Oppenheimer på samme premieredato – som ledet til fenomenet «Barbenheimer», og påfølgende kinosuksess – føles som begivenheten med stor B for kinofilmen i 2023.
Kan du løfte frem et bra element fra en film du mislikte?
Jeg kjedet meg dessverre voldsomt under Alice Rohrwachers La chimera i Cannes, men på tross av dette inneholder filmen noen av de vakreste visuelle korn-teksturene i et analogt filmarbeid fra 2023 – nesten så jeg kan føle nærværet av noen av bildene fortsatt, som sandkorn mellom fingrene.
Hvilken av fjorårets filmer hadde best fashion?
Corsage av Marie Kreutzer.
Hvilket soundtrack fra 2023 har du lyttet mest til?
The Fabelmans av John Williams.
Hva var den beste “gamle” filmen du så for første gang i 2023?
Agnès Vardas Kung-fu master! (1988), tett fulgt av Edward Yangs A Confucian Confusion (1994).
Hvilken film gleder du deg mest til å se i 2024?
Dessverre må jeg svare det samme som i fjor, fordi den ikke ble mulig å se i 2023: Helt til den omsider blir mulig å se – i en eller annen form – gleder jeg meg mest til å se Abdellatif Kechiches Mektoub: Intermezzo.
Og siden det hypotetisk sett kan skje i 2024, må den få stå her.
*