1. Red Rocket (Baker)
2. The Northman (Eggers)
3. The Batman (Reeves)
4. Bones and All (Guadagnino)
5. Drive My Car (Hamaguchi)
6. Syk pike (Borgli)
7. Licorice Pizza (Anderson)
8. Elvis (Luhrmann)
9. Top Gun: Maverick (Kosinski)
10. Moonage Daydream (Morgen)
11. Triangle of Sadness (Östlund)
12. Blonde (Dominik)
13. All Quiet on the Western Front (Berger)
14. Speak No Evil (Tafdrup)
15. Guillermo del Toro’s Pinocchio (del Toro)
16. Vortex (Noé)
17. Hendelsen (Diwan)
18. Glass Onion: A Knifes Out Mystery (Johnson)
19. Spencer (Larraín)
20. Parallelle mødre (Almodóvar)
Mest oppskrytte: Everything Everywhere All At Once, Avatar: The Way of Water.
Største skuffelser: White Noise, Don’t Worry Darling.
Årets verste: Troll.
Beste TV-serie: The Bear, The White Lotus Season 2, Euphoria Season 2, Kids in Crime, Riget Exodus.
*
Hva var den største kinoopplevelsen du hadde i 2022?
Jeg tror jeg må si The Batman. Jeg hadde ikke særlig store forventninger til den, men filmen var overraskende god, relevant og tøff. Samtidig hadde den noen utrolig fete rolletolkninger og en så markant atmosfære at jeg fikk helt ilinger i kroppen. Matt Reeves‘ har skapt en tydelig parallell til aktuelle samfunnsutfordringer – mye mer enn tidligere forsøk på å adaptere Batman!
Kan du nevne et særskilt filmøyeblikk som risset seg inn fra året som gikk? Et enkeltbilde, en lyd, en stemning?
Introscenen til Red Rocket! Simon Rex på den bussen der, uten noen ting, til lyden av N*Syncs «Bye Bye Bye». Og så brukes låten igjen mot slutten av filmen, og får en annen betydning. Og så ble jeg oppslukt av atmosfæren i The Northman, i det dype mørket som gjennomsyrer filmen. Apropos mørke, må jeg også nevne den kule slossecenen i The Batman, der han lyses opp av skudd mot en svart bakgrunn. Der er han skikkelig badass.
Hvis du må velge én rolleprestasjon fra 2022, hvilken vil du trekke frem?
De er dessverre i filmer som først får norsk kinopremiere i 2023. Men skal jeg si én fra i fjor, er det nok Austin Butler som Elvis. Jeg hadde ikke venta at han skulle løse den oppgaven, rett og slett. Men der ble jeg blåst av banen. Stor rolle i en undervurdert film – som burde vært delt opp i tre og tatt seg bedre tid!
Hva tenker du er det mest innovative som skjedde i filmkulturen i 2022?
Hmmm, hvorfor føler jeg at dette spørsmålet er laget for at folk må nevne Avatar-filmen og James Camerons arbeid for å forbedre 3D-formatet? Jeg er ikke fan av 3D, og ble det ikke noe mer av den filmen. Nyskaping handler jo om så mye mer enn tekniske oppfinnelser – for eksempel noe som skaper verdi for en virksomhet, et samfunn eller folk. Da synes jeg kanskje Árran360-prosjektet har vært det mest interessante. Filmer av samer og andre urfolk ble vist i 360 graders format, og det sirkulære motivet fikk gjenklang i både fortellerstil og estetikk.
Kan du løfte frem et bra element fra en film du mislikte?
Jaime Lee Curtis som interessant bad girl. Men filmen selv gikk fra å virke lovende, til å bli gjentakende, uinteressant, slitsom og forutsigbar. Det føltes som noe jeg hadde sett ulike versjoner av tidligere (hello, Inception og alle andre metaverse-filmer), og gjorde det bare for lett for seg selv ved å prøver å vri ventilen to the max for absurditeter. Jeg snakker altså om Everything Everywhere All At Once.
Hvilken av fjorårets filmer hadde best fashion?
Spencer! Jeg ble faktisk så inspirert at jeg kjøpte både second hand og nye dressjakker og skjørt direkte inspirert av garderoben til Diana/Kristen Stewart.
Hvilket soundtrack fra 2022 har du lyttet mest til?
Spencer-soundtracket til Johnny Greenwood! N*Syncs «Bye Bye Bye» på Red Rocket-playlisten. Samt Volker Bertelmanns hovedtema til Intet nytt fra vestfronten og Robert Carolan og Sebastian Gainsboroughs musikk til The Northman.
Hva var den beste “gamle” filmen du så for første gang i 2022?
The Killing Fields (1984).
Hvilken film gleder du deg mest til å se i 2023?
Dune: Part Two. Og så gleder meg til gjensyn med Aftersun, Tár og The Whale.