Etter mitt syn var det surrealistiske, greske familiedramaet Dogtooth fjorårets kanskje største filmoppdagelse. Allerede i 2009 vant filmen hovedprisen i sideprogrammet Un Certain Regard i Cannes, og da den i fjor sommer fikk regulær kinolansering i Norge solgte den 3.500 kinobilletter – ikke overraskende med tanke på Dogtooths kvaliteter, men oppløftende i forhold til filmens kompromissløse innhold og hvor lite marked det egentlig er for kunstnerisk ambisiøs film som dette her til lands.
Likevel, det var nok enda mer forbløffende da Dogtooth for noen måneder siden ble ropt opp som en av de fem nominerte til Oscar for beste ikke-engelskspråklige film. En utrolig reise for en bemerkelsesverdig film. Fra å være en av de mest polariserende filmene ved Cannes-festivalen for to år siden, har altså regissøren Giorgos Lanthimos og hans visjoner havnet på det internasjonale filmkartet, i så stor grad at mange flere enn man skulle tro nå spør seg: Hva er det neste han har i ermet? Tydeligvis en film med enda mer av det samme fra den radikale idébanken som fostret Dogtooth. I fjor høst startet nemlig Lanthimos og hans produsenter i Haos Film (samme som debuten Kinetta i 2005) innspillingen av Alps («Alpis»), et drama om en sykepleier som tilbyr en besynderlig tjeneste til familier som har mistet sine kjære. Hun er del av en gruppe som kaller seg Alpis, hvor medlemmene tilbyr (mot et honorar) å erstatte den nylig avdøde personen i deres tilfeldige hverdagsliv med den sørgende familien.
Dette synopsiset, og mulighetene det gir for skildringer av mennesker på sitt mest sårbare, lover nesten bedre enn den mer konseptuelle ideen som lå til grunn for Dogtooth. Etter sigende arbeider Lanthimos & co. med å ferdigstille Alps til årets utgave av Cannes-festivalen, og Slashfilm siterte nylig regissøren fra et intervju med L.A. Times, der han redegjør for hvordan filmen skal stå i forhold til Dogtooth: «It’s darker and funnier. It goes to each extreme a little bit more,» sier Lanthimos til avisen. «It’s mainly about death and substitution in a way. If you can substitute people that have died with other people and how difficult that can be. It involves the stories of many people, and I guess it has similarities with «Dogtooth» in its tone,» fortalte han om Alps i et intervju med The Playlist i fjor.
Nyheten om Lanthimos’ neste film kan også knyttes sammen med en generell blomstring i nyere gresk film, hvor et tett miljø av filmskapere og skuespillere ser ut til å pollinere over i hverandres prosjekter, i likhet med hvordan den rumenske nybølgen fikk sin spede begynnelse for 6-7 år siden. Ved filmfestivalen i Venezia i fjor fikk en av miljøets sentrale aktører, Dogtooth-produsent og regissør Athina Rachel Tsangaris egne nye film Attenberg sin premiere, og på den filmen fungerer Lanthimos både som produsent og skuespiller. Til Alps er dessuten de to kvinnelige hovedrollene besatt av skuespillerne Aggeliki Papoulia (Dogtooth) og Ariane Labed (Attenberg), for å gjøre sirkelen komplett.
Signalene om en større bevegelse av unge greske filmskapere har bidratt til at sommerens utgave av filmfestivalen i Karloy Vary setter opp et eget sideprogram med nyere gresk film. Festivalens nye kunstneriske leder Karel Och deler noen tanker om suksessene i Hellas med Cineuropa:
Greek film nowadays is original and innovative, which is so different from just five years ago. The dramaturgy has improved so much. And the filmmakers are helping each other. […] I don’t know if it can be transposed to another country, but the Greek example shows that even a country with economic trouble can succeed if the people are smart and work together.
Alltid gøy å følge med på ferske filmbevegelser som trer frem fra festivaljungelen, og vi gleder oss til å utvide vårt bekjentskap med de nye greske regissørene. Og la oss håpe Giorgos Lanthimos med Alps klarer å befeste sin posisjon som en av de mest spennende nye europeiske filmstemmene. Cannes kan ikke komme fort nok.