Toy Story 1 og 2 i 3D også i Norge

Pixar rekonstruerer Toy Story 1 og 2 i 3D.

Denne helgen kjørte Disney ut nyproduserte 3D-versjoner av Pixar-mesterverkene Toy Story og Toy Story 2 på kino i USA, som resulterte i en inntjening på $12,5 millioner. Ikke en ubetydelig sum. Filmene kjøres på samme billett, og er naturligvis en smakebit på hva som venter i Toy Story 3 – oppfølgeren som verdenslanseres på kino neste sommer. Nysgjerrig på hvordan filmene vil ta seg ut i 3D, søkte jeg i går på Filmweb etter norsk premieredato for 3D-relanseringene. Men der fant jeg ingenting. Kunne det være at Disney ikke planla å sette opp de to her til lands? En forespørsel til distributøren resulterte i respons: «Det er helt sikkert at de skal opp i 3D en gang i løpet av våren 2010, men datoene er ennå ikke helt satt. Dette er som en oppvarming til Toy Story 3 som har Norgespremiere 27. August 2010,» skrev markedssjef Bård Stokke i en epost.

Vi vil altså også her til lands kunne gjenoppleve de to (nå klassiske) Pixar-filmene i 3D, men spørsmålet som blir stadig mer relevant i 3D-formatdebatten må stilles igjen: Behøver man virkelig å se filmene i 3D? En artikkel i The New York Times kikket denne helgen på hvilke prosesser Pixar har gjennomført med materialet for å konvertere det til 3D-visning, og i den forbindelse fikk de også noen sitater fra John Lasseter om formatet:

“I’ve always been thinking in three dimensions, ever since I started working with computer animation in the early ’80s,” said John Lasseter, chief creative officer of Pixar and Disney Animation Studios and the director of “Toy Story” and “Toy Story 2.” “Within the computer, we’ve created truly three-dimensional environments. We’ve only looked at them with one camera. Therefore it’s a two-dimensional view of that three-dimensional world.”

Jeg er såpass glad i disse to filmene at jeg uansett gleder meg til å se dem igjen med et publikum i en kinosal, men 3D-opplevelsen i seg selv tiltrekker meg ikke i nevneverdig grad. Hva tenker dere? Kan det bli en ny og bedre opplevelse å gjenoppleve disse to originalene på kino i digital 3D?

Skriv ut artikkelen 3 kommentarer

Geir Friestad sier:

6. oktober 2009, kl. 22:09

Jeg har enda til gode å se en film som ble nevneverdig forbedret av å være i 3D, så jeg har mine tvil om at redimensjonaliseringen av Toy Story 1 & 2 vil tilføre filmene noe særlig. Men når det er sagt gleder jeg meg likevel til relanseringen! Både fordi dette er nydelige filmer det alltid er en glede å se i stort format, og fordi de vil by på littegrann ekstra materiale, i form av animasjonssekvensen før pausen midtveis.

Forøvrig – Lassetersitatet kan sikkert lett tolkes som substansløst «spin», men jeg tror han er oppriktig her. Lasseter lagde sin første 3D-film for Pixar allerede i 1989 (kortfilmen Knick Knack), så selv om redimensjonaliseringen og relanseringen av Toy Story-filmene nok først og fremst er pragmatisk markedstaktikk, ligger det litt gammel entusiasme i bunn der også. Heldigvis!

Svar
John Einar Hagen sier:

7. oktober 2009, kl. 10:01

Jeg synes Hitchcock´s Dial M for Murder fikk en ekstra dimensjon av 3D; økt nærhet til karakterene og location ga økt opplevelse og spenning.

Svar
Martin Joakim Ulstein sier:

24. oktober 2009, kl. 16:29

Ja, 3d kan være trasig å se på, men det er ikke nødvendigvis sånn. Jeg hadde en veldig fin opplevelse da jeg så UP i 3D. deg gir filmen en ekstra dimensjon. Man får faktisk dybdesyn inn i verdenen som er skapt. Det er noe helt annet med situasjoner der du får en finger stikkende ut av lærretet osv. Det er ikke jeg heller en sånn kjempe fan av. men er 3Den gjort på en sånn måte at det er som å se inn i et vindu så er jeg 100% med. noe som jeg tror er tilfellet med Toystory, siden de ikke hadde noen 3d kamerar å leke seg med, da filmen ble laget.

Svar

Din kommentar

Geir Friestad sier:

6. oktober 2009, kl. 22:09

Jeg har enda til gode å se en film som ble nevneverdig forbedret av å være i 3D, så jeg har mine tvil om at redimensjonaliseringen av Toy Story 1 & 2 vil tilføre filmene noe særlig. Men når det er sagt gleder jeg meg likevel til relanseringen! Både fordi dette er nydelige filmer det alltid er en glede å se i stort format, og fordi de vil by på littegrann ekstra materiale, i form av animasjonssekvensen før pausen midtveis.

Forøvrig – Lassetersitatet kan sikkert lett tolkes som substansløst «spin», men jeg tror han er oppriktig her. Lasseter lagde sin første 3D-film for Pixar allerede i 1989 (kortfilmen Knick Knack), så selv om redimensjonaliseringen og relanseringen av Toy Story-filmene nok først og fremst er pragmatisk markedstaktikk, ligger det litt gammel entusiasme i bunn der også. Heldigvis!

Svar

John Einar Hagen sier:

7. oktober 2009, kl. 10:01

Jeg synes Hitchcock´s Dial M for Murder fikk en ekstra dimensjon av 3D; økt nærhet til karakterene og location ga økt opplevelse og spenning.

Martin Joakim Ulstein sier:

24. oktober 2009, kl. 16:29

Ja, 3d kan være trasig å se på, men det er ikke nødvendigvis sånn. Jeg hadde en veldig fin opplevelse da jeg så UP i 3D. deg gir filmen en ekstra dimensjon. Man får faktisk dybdesyn inn i verdenen som er skapt. Det er noe helt annet med situasjoner der du får en finger stikkende ut av lærretet osv. Det er ikke jeg heller en sånn kjempe fan av. men er 3Den gjort på en sånn måte at det er som å se inn i et vindu så er jeg 100% med. noe som jeg tror er tilfellet med Toystory, siden de ikke hadde noen 3d kamerar å leke seg med, da filmen ble laget.