Initiativet fra Music Television (MTV) er både prisverdig og etterlengtet. I samarbeid med Mean Magazine, skal MTV tilby en økonomisk og kreativ boltreplass for fremadstormende filmregissører i en omfattende nysatsning på musikkvideoer. Budsjettene skal være romslige, og den estetiske produksjonsstandarden like høy. Derfor ønsker også kanalen å tiltrekke seg Hollywoods dyktigste filmskapere. Det er med andre ord lite å si på ambisjonene til serien som er gitt merkenavnet Supervideo – et kvalitetsstempel kanalen vil sette på et knippe selvproduserte videoer. Det offisielle startskuddet smalt med lanseringen av LCD Soundsystems Pow Pow 1. november, en video regissert av David Ayer (manusforfatteren av Training Day, og regissøren av Harsh Times og Street Kings) med det Oscar-nominerte Up in the Air-stjerneskuddet Anna Kendrick som trekkplaster og hovedrolleinnehaver.
Vi som var unge gjennom 1980- og 90-årene, vil huske MTV som en helt essensiell del av egen musikalske oppvekst. MTV var kanalen som bygde ikonene på skjermen foran oss, som blendet oss med en dristig og nyskapende sammenblanding av film og musikk, og som aldri ble irrelevant. Ikke før internettrevolusjonen endret våre vaner, og tilsynelatende paralyserte MTV-sjefene rundt årtusenskiftet. Resultatet er dagens identitetsløse MTV som fyller sendeplaten med omtrent all annen form for lettbeint underholdning enn musikk. Det føles uendelig lenge siden filmskapere som David Fincher, Spike Jonze og Michel Gondry utnyttet MTV som en yngleplass for egen karriere. Her ble innovativ filmkunst skapt på en hyperkommersiell plattform. I dag har medierevolusjonen fragmentert tilbudet, og MTV har selv spilt seg helt over sidelinjen. Musikkvideoene spres over langt flere kanaler, især på internett. Men klikktallene fra YouTube viser i høyeste grad at interessen for gode musikkvideoer fremdeles finnes i folket – det lages bare så altfor få av dem.
Det vil MTV gjøre noe med.
Det er åpenbart at det har flasset litt av merkevaren MTV de siste ti årene, men kanalen har fremdeles sterke nok muskler til å gjenreise deler av musikkvideoens renomé. Og formatets uante muligheter for visuell kreativitet og friere rammer, bør fremdeles kunne tiltrekke bransjens ypperste talenter. Akkurat dét er tydeligvis også en del av MTVs ambisjon, som har invitert David Ayer for å regissere den omtalte Pow Pow-videoen som første film ut i Supervideo-serien.
I videoen har Ayer valgt å plassere bandet, LCD Soundsystem, utenfor kamera. Isteden blir vi servert en særegen og smått bisarr historiefortelling med Anna Kendricks karakter som et lysende blikkfang. Filmatisk fremstår videoen som skuffende pregløs i foto og klipp, og det oppleves også vanskelig å få grep om Ayers konsept. Kamera følger Kendrick som forflytter seg mellom eksklsuive nattklubber, hvor hun oppsøker tvilsomme menn for å frastjele dem sjelen. Det er lite å si på intensjonen og ambisjonsnivået, ei heller den tekniske produksjonen eller Kendricks tilstedeværelse. Likevel forblir videoen skuffende intetsigende i sin estetikk, lav på energi, og gjennomsyret av en pregløshet som minner meg om regissørens tidligere spillefilmer, de middelmådige Harsh Times og Street Kings.
Ideen bak Supervideo-prosjektet er imidlertid tiltalende, og potensielt viktig for de filmskaperne som gis muligheten, og som vet å utnytte den. Selv om David Ayers bidrag føles som en nølende begynnelse, er dette udiskutabelt et skritt i riktig retning – ikke minst for oss konsumenter. Selv om MTV aldri vil klare å gjenskape den unike posisjonen fra storhetstiden som forsvant med 90-tallet, er det i det minste godt å se at musikkvideoproduksjon igjen gis oppmerksomhet.
Og dette er videoen: