Nytolkning av 80-tallsklassikeren Flight of the Navigator på vei

Variety rapporterte for et par dager siden at Disney planlegger en nytolkning (aka remake) av barnefilmen Flight of the Navigator (1986), en film jeg virkelig har nostalgiske følelser for.

Randall Kleisers Flight of the Navigator var en av mange filmer på begynnelsen og midten av 80-tallet som melket suksessen fra E.T. -- The Extraterrestrial (1982) -- spesielt forholdet mellom et barn og et utenjomjordisk vesen/en robot. Det var også en av mine tidligste kinoopplevelser som fremdeles sitter sterkest i minnet.; perfekt skreddersydd for en 9-åring med ubegrenset fantasi og innlevelsesevne.

Det er regissør Colin Trevorrow som sikter mot stjernene med filmen, i samarbeid med medprodusent Derek Connolly. Tilsammen gjorde de årets indiekomedie Safety Not Guaranteed (2012) som jeg ikke har sett, men som har høstet flere lovord og priser, blant annet på årets Sundance-festival. Det kan virke som om Trevorrow ligger nærmere min egen opplevelse enn Connollys, jf. sistnevntes uttalelser til bransjebladet:

Flight of the Navigator wasn’t a seminal movie of my childhood but I remember liking it and the original meant a lot to Colin as a kid, so it’s really his baby. It’ll be good to have some balance so it’s not two fanboys writing the movie

Det var mye å like i originalen -- Joey Kramers sympatiske guttunge, Paul Reubens stemme som den komiske UFO-autopiloten, nyskapende visuelle effekter og ikke minst Alan Silvestris funky Synclavier-musikk. Men jeg er ikke mer nostalgisk enn at jeg også kan ønske en nytolkning velkommen for nye generasjoner.

Mens vi venter, kan vi se glimt fra originalen tonesatt av Silvestris herlige elektronikafest av et partitur:

Skriv ut artikkelen 4 kommentarer

Sverre Aune sier:

1. desember 2012, kl. 19:43

Spennende. Har ikke sett «Flight of the Navigator», men så «Safety Not Guaranteed». Merket at jeg ville like den mer enn jeg faktisk gjorde. Den var morsom og underholdende, men mislyktes i å gjøre noe større inntrykk. Det var noe litt uforløst over den. Men har følelsen av at det ligger masse potensiale i disse herrene, så blir spennende å se hva de kommer opp med videre.

Svar
Geir J. Olsen sier:

2. desember 2012, kl. 05:21

Kanskje vært morsomt å nevne for uinvidde lesere at den sjarmerende – og tidvis ganske rørende – klassikeren var en norsk/amerikansk co-produksjon. Hvis jeg husker riktig ble alle interiørscenene i det stilige romskipet bygd opp og spilt inn i Norsk Films studio på Jar. Derfor er også flere nordmenn kreditert for effektene, deriblant Max Manus-produsent Petter Borgli.

Svar
Thor Joachim Haga sier:

2. desember 2012, kl. 14:31

Stemmer det, Geir. Det hadde jeg helt glemt. Artig trivia.

Svar
Geir J. Olsen sier:

3. desember 2012, kl. 06:07

Fant den på dvd her borte i USA for noen uker siden og kjøpte den sporenstreks, etter ikke ha sett den siden 80-tallet, og jeg ble gledelig overrasket over hvor godt den holdt seg, selv for en mann nå i 30-årene. Effektene er imponerende, og Joey Kramer er – som du nevner – utrolig sympatisk og god i en hovedrolle hvor han nesten alene må bære filmen alene. Til tider ganske hjerteskjærende å følge han på sin reise. Begriper ikke at den ikke har blitt «pushet» mer på norske publikummere med tanke på den norske koblingen de kan bruke til å selge den.

Svar

Din kommentar

Sverre Aune sier:

1. desember 2012, kl. 19:43

Spennende. Har ikke sett «Flight of the Navigator», men så «Safety Not Guaranteed». Merket at jeg ville like den mer enn jeg faktisk gjorde. Den var morsom og underholdende, men mislyktes i å gjøre noe større inntrykk. Det var noe litt uforløst over den. Men har følelsen av at det ligger masse potensiale i disse herrene, så blir spennende å se hva de kommer opp med videre.

Svar

Geir J. Olsen sier:

2. desember 2012, kl. 05:21

Kanskje vært morsomt å nevne for uinvidde lesere at den sjarmerende – og tidvis ganske rørende – klassikeren var en norsk/amerikansk co-produksjon. Hvis jeg husker riktig ble alle interiørscenene i det stilige romskipet bygd opp og spilt inn i Norsk Films studio på Jar. Derfor er også flere nordmenn kreditert for effektene, deriblant Max Manus-produsent Petter Borgli.

Thor Joachim Haga sier:

2. desember 2012, kl. 14:31

Stemmer det, Geir. Det hadde jeg helt glemt. Artig trivia.

3. desember 2012, kl. 06:07

Fant den på dvd her borte i USA for noen uker siden og kjøpte den sporenstreks, etter ikke ha sett den siden 80-tallet, og jeg ble gledelig overrasket over hvor godt den holdt seg, selv for en mann nå i 30-årene. Effektene er imponerende, og Joey Kramer er – som du nevner – utrolig sympatisk og god i en hovedrolle hvor han nesten alene må bære filmen alene. Til tider ganske hjerteskjærende å følge han på sin reise. Begriper ikke at den ikke har blitt «pushet» mer på norske publikummere med tanke på den norske koblingen de kan bruke til å selge den.