Den franske avisen Libération kunne i formiddag meddele at den belgiske filmskaperen Chantal Anne Akerman er død, 65 år gammel. Ifølge Le Monde valgte hun å ta sitt eget liv.
Akerman, som kanskje et best kjent for gjennombruddet Jeanne Dielman, 23 quai du Commerce, 1080 Bruxelles (1975), er ofte omtalt som en av de viktigste feministiske filmskaperne noensinne. Akermans skildringer av kvinner og eksperimentelle formspråk har hatt stor innflytelse, og er fortsatt til inspirasjon for unge regissører over hele verden. Selv ble Akerman påvirket av filmskapere som Stan Brakhage, Jonas Mekas, Yvonne Rainer og Jean-Luc Godard.
I løpet av sin 46 år lange karriere, rakk Akerman å regissere omlag 40 filmer; både kort- og spillefilmer, videoessays, videoinstallasjoner og eksperimentelle dokumentarfilmer. Hennes seneste film, dokumentaren No Home Movie, hadde verdenspremiere under årets utgave av filmfestivalen i Locarno.
Janet Bergstrom, professor ved UCLA School of Theater, Film and Television i Los Angeles, beskriver Akerman slik, i et essay for Sight and Sound (via Fandor):
«Akerman the filmmaker came of age at the same time as the new age of feminism, and her films became key texts in the nascent field of feminist film theory. Feminism posed the apparently simple question of who speaks when a woman in film speaks (as character, as director…); Akerman insisted convincingly that her films’ modes of address rather than their stories alone are the locus of their feminist perspective. The many arguments about what form a ‘new women’s cinema’ should take revolved around a presumed dichotomy between so-called realist (meaning accessible) and avant-garde (meaning elitist) work; Akerman’s films rendered such distinctions irrelevant and illustrated the reductiveness of the categories.»
*