Er det noe nytt i Kajsa Næss' Titina som setter de historiske figurene Amundsen og Nobile i et interessevekkende lys? Finnes det kilder som bidrar til at triumf og nederlag kan framstilles på en annen måte i en animasjonsfilm?

Norsk film er først og fremst forutsigbar, kjedelig og flat i sitt visuelle uttrykk. Sparker støttesystemet bein under ethvert forsøk på eksperimentering, mangfoldighet og utvikling av særegenhet?  [2]