«Som hevndrama blir Skjærgården for lett og luftig. Alle er for pene og veltilpassede inntil volden bryter løs, og selv da knyttes ingen dypere klangbunn til hevnmotivet. En kosegrøsser, rett og slett, som ikke kutter dypt nok inn.»

«Det oppleves som om filmen skildrer et univers der alt gjøres på tradisjon – kjønnsrollene, giftemålet, ungene – festen i samfunnshuset. I representasjonens navn, er dette troverdige forestillinger om bygdenorge?»